Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Nå er det over 200.000 nordmenn som står uten arbeid. Det er spesielt bekymringsfullt at ledigheten øker mest blant de yngste i arbeidsfør alder. Situasjonen blir ventelig mer normal når vi får bukt med korona-pandemien, men det må tas et ekstra krafttak for å hindre at mange unge faller varig ut av arbeidsmarkedet. Tendensen var der allerede før pandemien, og det er god grunn til å frykte at krisen vil forsterke dette utenforskapet. Det er nok å minne om at antallet unge uføre har blitt doblet de siste ti årene.

Det er positivt å registrere at regjeringen fredag kom med flere tiltak for å løfte de unge inn i arbeidslivet. Nå skal det blant annet bevilges 100 millioner kroner for å hjelpe lærlinger og lærekandidater som er eller står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen. På denne bakgrunn er det interessant å lese den ferske analysen fra Nav som peker fram mot 2035. Her spås det at Norge vil få mangel på arbeidskraft mens det på den annen side er fare for at stadig flere havner utenfor arbeidslivet. En løsning på utenforskapet vil langt på vei avhjelpe mangelen på arbeidskraft.

Debatt: «At ikke folk skal kunne ta ferie med ungene sine i sommer er skammelig», skriver Jørn Eggum

Samtidig må vi forberede oss på en høyere omstillingstakt, som nå forsterkes av pandemien. Derfor er det på høy tid med en kompetansereform som sikrer livslang læring. Regjeringens stortingsmelding er et skritt i riktig retning, men fine ord må gjøres til mer konkret og offensiv handling. God nok finansiering er nøkkelen til å lykkes.

Den største mangelen på arbeidskraft ventes å bli blant yrkesfagutdannede, særlig innen helse og håndverk. Det spås også mangel på sykepleiere. Utfordringen blir i hovedsak å stimulere flere unge til å ta fagutdanning framfor å velge en mer akademisk karriere. Første steg på veien er å redusere frafallet i skolen, som paradoksalt er størst på yrkesfaglig retning. Politikerne har ennå ikke klart å knekke denne nøtta.

Debatt: «Gi arbeidsledige i Norge en jobb i fiskeindustrien!»

Videre må yrkesutdanningen og fagskolene styrkes. Norge må bli mer selvforsynt med fagarbeidere. Da vil vi ikke lenger ha så stort behov for utenlandsk arbeidskraft som i dag. Samtidig vil eksempelvis de polske arbeiderne, som Norge fortsatt trenger tilgang på, bli sikret norske lønns- og arbeidsbetingelser. EØS-avtalen er ikke noe hinder på dette punktet, snarere tvert om dersom handlingsrommet overfor EU utnyttes.

Det må kort og godt bli mer attraktivt å bli snekker, bare for å ta et eksempel. Her handler det blant annet om å legge til rette for et seriøst arbeidsliv med gode lønns- og arbeidsforhold. Svaret er et organisert arbeidsliv der arbeidsgivere og fagorganiserte samarbeider til begge parters beste.