JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

LO er vår gode motmakt

Peggy Hessen Følsvik fikk en varm mottakelse ved åpningen av LO-kongressen.

Peggy Hessen Følsvik fikk en varm mottakelse ved åpningen av LO-kongressen.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no

Saken oppsummert

En sterk fagbevegelse er et knivskarpt redskap i kampen mot de fascistiske og høyreekstreme trekkene vi ser rundt oss.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik trakk de lange historiske linjene i sin åpningstale på LO-kongressen mandag.

«Det er 80 år siden nazismen ble nedkjempet», sa hun tidlig i talen.

Lengre ut i talen advarte hun de mot de høyreekstreme og nyfascistiske kreftene som er på frammarsj i land etter land.

Hun pekte konkret på Russland, Belarus, Ungarn, Tyskland, USA, Frankrike og Israel.

Så avsluttet hun med et krast angrep på Donald Trump og minnet oss om Stein Erik Hagen, som har uttalt at «Trump kan bli meget bra».

Hagen går lengst i å bla opp millioner til høyresiden. 14 millioner. Aller mest får Frp. Sylvi Listhaug vil gi flerfoldige ganger så mye tilbake til Hagen i form av skattelettelse.

Jeg la spesielt merke til at LO-lederen snakket om makten som ligger nettopp i pengemakt.

«Som leder av Norges største fagorganisasjon, vet jeg hvilken kraft som ligger i arbeidernes folkemakt», sa Følsvik.

Torsdag går hun av som leder i LO. Det knytter seg stor spenning til hvem som blir hennes etterfølger, for nå spekuleres det i to erklærte kandidater.

Jeg holder en knapp på Kine Asper Vistnes (48) som i dag er nestleder i Fellesforbundet. Alternativet er Frode Alfheim (58). Han leder Forbundet Styrke, som blant annet organiserer oljearbeidere og ansatte i kjemisk industri.

Lenge var det nærmest opplest og vedtatt at Fellesforbundets Jørn Eggum skulle bli ny LO-leder. Han var storfavoritt helt inntil mandag kveld i forrige uke.

Da kunne TV 2 avsløre at han i flere år hadde hatt en elskerinne som var tillitsvalgt på et lavere nivå i forbundet. En klassisk MeToo-sak, mener mange. Forholdet mellom dem opphørte i 2022.

På toppen av dette var det Eggum som selv forhandlet med henne om en sluttavtale. Det skjedde i kjølvannet av at avdelingen hun ledet ble satt under administrasjon av forbundet.

Eggum burde ha fortalt forbundsstyret om sin affære med kvinnen og meldt seg inhabil i avtalespørsmålet.

Summen av disse ukloke hendelsene ble Eggums bane, og han trakk seg derfor klokelig som kandidat til vervet som ny LO-leder.

Som en skjebnes ironi kunne Eggum ha feiret sin 53-årsdag på åpningsdagen under LO-kongressen. I stedet er det en sykemeldt Eggum som markerer dagen et annet sted.

Peggy Hessen Følsvik (64) kan gå av som LO-leder med stil. Hun etterlater seg en livskraftig LO-familie som er på frammarsj.

Over én million arbeidstakere er LO-medlemmer gjennom 23 ulike forbund. LO-familien fikk 20.000 nye medlemmer i fjor, og halvparten av disse er under 35 år.

Dette lover godt for framtiden.

Norsk fagbevegelse fikk samlet 43.000 nye medlemmer i fjor. Det er også oppløftende at organisasjonsgraden blant de yrkesaktive øker, for første gang på lenge.

Men det er fortsatt en utfordring at relativt mange av LOs medlemmer er pensjonister. LO vokser mest i antall, men det bør være et tankekors for LO-ledelsen at Akademikerne vokser mest i prosent.

Som nestleder ble Peggy Hessen Følsvik kastet inn i den nye rollen da Hans-Christian Gabrielsen døde brått og uventet 9. mars 2021. Hun tok raskt kommandoen med myndig hånd.

Peggy hadde erfaringen som trengtes, etter å ha sittet i LOs ledelsen siden 2013. Hun har effektivt bygd bro mellom de ulike interessene i LO-familien.

Peggy har vært en høyt respektert LO-leder, både internt og hos arbeidsgiverne og myndighetene.

Peggy Hessen Følsvik kan vise til en rekke gode resultater når hun nå går av som LO-leder etter fire år i lederstolen.

I 2023 måtte NHO krype til korset i lønnsoppgjøret. For første gang siden krigen ble det da streik i et mellomoppgjør.

Peggy & co så ingen annen utvei enn å gå til konflikt. Og LO vant fram, slik at lavlønnsprofilen ble sterkere enn det NHO opprinnelig ville gå med på.

Peggy Hessen Følsvik beviste også at hun kunne sette hardt mot hardt da striden om sykelønnsordningen raste som verst før jul i fjor.

Det endte med en isfront mellom LO og NHO. Men isfronten smeltet etter hvert, og partene ble til slutt enige om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. Nok en seier for LO.

Fjorårets lønnsoppgjør ga en solid reallønnsøkning. Med en ramme på 4,4 prosent lønnsøkning ligger det an til økt kjøpekraft for de aller fleste også i år.

Dette er absolutt en fjær i hatten for den avtroppende LO-lederen.

Peggy Hessen Følsvik er lei seg for at en ny AFP-pensjon ennå ikke er på plass.

Det har vært vanskeligere enn forventet å få LO-familien med på et kompromiss i denne saken.

Håpet er at man lykkes på årets LO-kongress. Oljeleting og eventuell Israel-boikott er to andre stridssaker på LO-kongressen.

Skillelinjene i oljepolitikken går grovt sett mellom forbundene i offentlig sektor på den ene siden og privat sektor på den andre. Her er det forståelig nok industriforbundene som er mest positive til fortsatt leting.

Engasjementet for Palestina har i årevis vært sterkt i fagbevegelsen. LO-ledelsen er imidlertid skeptisk til en boikott. Det gjenstår å se om det er mulig å finne en samlende formulering.

På forhånd lå det an til en kraftig LO-opposisjon til gjeldende strømpolitikk. Men det var før Støre & co lanserte det nye systemet med 40 øre som fastpris. Nå vil det neppe gnistre motstand i denne saken. Regjeringen fant jordledningen.

LO-kongressen avholdes normalt hvert fjerde år. De 315 delegatene har et stridt program på det som må karakteriseres som landets viktigste fagligpolitiske verksted.

Slagordet «Større. Sterkere. Sammen» gir en god beskrivende.

Jeg velger å minne om Peggys ord på tampen av talen: «Det finnes en makt sterkere enn penger, sterkere enn våpen, sterkere enn ord. Det handler om folkemakta».

Det nytter nemlig å utøve motmakt, både nasjonalt og internasjonalt. Mange har lett for å glemme det siste.

Warning