Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Fellesforbundets landsmøte er sterkt splittet i spørsmålet om ny tidligpensjon. Onsdag avgjør landsmøtet om det blir ja eller nei til en reformert Avtalefestet pensjon (AFP).

LO-lederen kom fredag med en flammende appell for en ny AFP. Hun ønsker seg en «bedre, tryggere og varig» ordning.

Peggy Hessen Følsvik valgte en svært så offensiv linje. Hun argumenterte kraftig for LOs modell og gjorde et poeng av at landet i 2025 kan få en borgerlig regjering som skroter AFP-ordningen.

«Skremselspropaganda», sa en taler mandag. «Peggy prøver å snakke oss ned», sa en annen.

LO-lederens belærende pekefinger virket mot sin hensikt. Hun har skapt harme ved indirekte å antyde at de som er mot en reformert AFP ikke skjønner sitt eget beste.

Blant mange av Fellesforbundets medlemmer, spesielt industrifolkene, er det stor motstand mot ny AFP. «Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får», gjentas det nesten til kjedsommelighet fra det holdet.

Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor. Forbundsleder Jørn Eggum har 170.000 medlemmer i ryggen, og det er streikeviljen blant hans medlemmer som i realiteten avgjør om en ny AFP-modell kan kjempes fram i neste års lønnsoppgjør.

Jørn Eggum frykter for AFP-ordningens framtid dersom forbundet onsdag vender tommelen ned for en reform.

Han mener dagens ordning er politisk «risikoutsatt» siden det i dag er såpass få som får AFP-pensjon. Derfor er han opptatt av å se på realistiske løsninger som kan samle LO-familien. Men forbundslederen kan også leve med et nei til ny AFP.

Forbundssekretær Christian Justnes la seg klokelig på en relativt diplomatisk linje i sin innledning til mandagens debatt.

Strategien er å snu skepsis til konstruktive krav. «Vi må vise raushet og forståelse for hverandres perspektiver», sa han og la vekt på at Fellesforbundets svar må være å favne hele bredden for ulike bransjer.

Skal vi dømme etter innleggene på talerstolen mandag, blir det nei onsdag. Spørsmålet er hvordan den tause majoriteten stiller seg.

Dagens AFP-pensjon har åpenbart noen svakheter.

For å kvalifisere til denne tidligpensjonen må man ha jobbet i en bedrift med tariffavtale sju av de siste ni årene før fylte 62 år. Dersom man mister jobben helt på tampen av yrkeskarrieren, faller AFP-pensjonen bort.

Derfor har LO og NHO i flere år forsøkt å meisle ut en bedre modell som tetter hullene i dagens ordning.

Den skisserte modellen for en ny løsning innebærer at AFP tjenes opp etter antall år i en tariff-bedrift.

Utfordringen er å finansiere en dyrere ordning. Ap/Sp-regjeringen har lovet å bidra mer økonomisk.

Derfor er det knyttet stor spenning til om statsminister Jonas Gahr Støre har noe konkret i ermet når han tirsdag gjester landsmøtet. Staten tar i dag en tredel av AFP-kostnaden.

Fellesforbundet ønsker at uføre skal kunne få ta ut «oppspart» AFP i en eventuell reformert ordning.

Dette vil koste en del, men forbundet har også lansert kostnadsbesparende løsninger. Men både LO og NHO sier nei til å inkludere uføre i ny AFP.

Løsningen må være å kjempe for bedre uføretrygd generelt gjennom politisk påvirkning, er svaret fra LO-ledelsen.

Fellesforbundet har havnet i et uføre. AFP var jo ment å være et alternativ til uførepensjon.

Å gi uføre AFP-pensjon blir derfor en blindvei. På dette punktet må nok Fellesforbundet jenke seg. På den annen side må LO strekke seg langt for komme kritikerne av ny AFP i møte.

Her er det flere spørsmål enn svar og dermed for mange løse tråder. LO-ledelsen har langt på vei seg selv å takke dersom Fellesforbundet sier nei til reformert AFP.

AFP angår hele LO-familien og resten av fagbevegelsen.

Fellesforbundets tillitsvalgte tenker naturlig nok mest på hva som tjener forbundets medlemmer. Men forbundet må ikke bli seg selv nok.

Her handler det også om å vise solidaritet med resten av fagbevegelsen og tenke på de mange arbeidstakerne som i dag ikke nyter godt av AFP-pensjonen når de passerer 62 år.

Her må man gi og ta. Det blir feil å sette seg på sin høye hest.

Samhold gir styrke.