Spørsmålet er hvilket samfunn vi ønsker å være, skriver Mats Gangnes.
Ole Palmstrøm
Kronikk
Mangelen er nå en krise. Hvem vil være fengselsbetjent?
Vold og trusler er en del av hverdagen for ansatte. Vi har et samfunnsproblem i vekst.
Ansatte i kriminalomsorgen blir daglig kastet inn i hærverkets virkelighet, hvor vold og trusler er en del av hverdagen.
Disse heltemodige menneskene bærer på en uutholdelig psykisk byrde som preger deres hverdag.
I år viste en kartlegging utført av konsulentselskapet Rambøll blant 3000 nåværende og tidligere ansatte i kriminalomsorgen alvorlige tall:
• 9 prosent har symptomer som oppfyller diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
• 12 prosent har en symptombelastning som oppfyller diagnosekriteriene for depresjon
• 19 prosent har en symptombelastning som oppfyller diagnosekriteriene for angst
• 28 prosent har opplevd at deres kolleger har blitt alvorlig skadet
• Mer enn en tredjedel har somatiske plager (36 prosent)
Men det er ikke bare de psykiske byrdene som de ansatte bærer.
Underbemanningen er en annen skjult plage som sliter på situasjonen. De blir tvunget til å gjøre mer med mindre, og den stadig økende byrden truer med å velte hele systemet.
Holdningsendring
Vi må forstå at det er en nødvendighet å endre våre holdninger. Inne i våre fengsler og på friomsorgskontorene er det en kamp som utspiller seg hver eneste dag.
En kamp som kan bli samfunnets problem om det ikke handles raskt.
Vi kan ikke lenger ignorere den brutale sannheten om norsk kriminalomsorg, for bildet vi har malt er nå et bleknet lerret.
Prisen for å rehabilitere og påvirke er høy der og da, men vi kan ikke fornekte at det på lengre sikt er økonomisk og moralsk rett.
Spørsmålet er hvilket samfunn vi ønsker å være?
Vi er vitne til en flukt av dyktige fagfolk fra vår kriminalomsorg. Lav lønn, elendige arbeidsvilkår og mangel på muligheter tvinger dem til å forlate sine poster.
Det er som om deres innsats og offer aldri blir anerkjent. For dem som har valgt å tjene samfunnet, er mangel på anerkjennelse en hjertesorg som aldri blir hørt.
Jeg vil på det sterkeste oppfordre til at innsatsen til samfunnets voktere ikke tas for gitt. Det vil samfunnet tape på i lengden.
Samfunnets sorg
Vi trenger ikke se lenger enn til vårt naboland Danmark for å forstå konsekvensene av forsømmelse.
Nedbyggingen av kriminalomsorgen der førte til høyt arbeidspress, økende traumer, uførhet og en nasjonal nødssituasjon når det gjelder ansatte.
Vi kan ikke tillate at dette skjer i Norge.
Vår situasjon er nå så alvorlig at de ansatte må ha ubegrenset tilgang til nødvendig oppfølging og et sikkerhetsnett om du skulle bli syk av belastninger i yrket ditt. Dette kan ikke avgjøres av budsjettbegrensninger.
Bedriftshelsetjenesten må automatisk kobles inn etter uønskede hendelser og utfordrende oppdrag.
Det er en feilaktig byrde å la den enkelte ansatte identifisere behovet for oppfølging etter alvorlige hendelser. Ord kan ikke formidle den smerten og frykten de opplever når de blir utsatt for fysisk og psykisk vold.
I tillegg skal man håndtere innsatte som skader seg selv eller prøver å ta sitt eget liv. For å sette det på spissen er det ikke naturlig å ta ned folk som i frustrasjon har hengt seg i gitteret eller komme inn på en celle som er dekket av blod grunnet selvskading.
Det er ingen naturlig byrde å bære for de som har valgt å tjene samfunnet. Ansattes helse må tas på alvor, før det er for sent.
Samfunnets sikkerhet
Tilbakemeldinger om ukultur blant ledelse høres til stadighet. Enkelte ansatte finner det vanskelig å dele sine smertefulle opplevelser med ledelsen.
Altfor ofte blir de møtt med en holdning om at jobben kanskje ikke er noe for deg, og at karriereskifte burde vurderes.
Dette er en feilaktig holdning. Det er ikke de ansatte som er problemet, det er yrket og de betingelsene som omgir det.
Kan vi som samfunn tillate at våre ansatte lider og risikerer sin egen helse for oss?
Vold og trusler øker drastisk, og det er en nødssituasjon. Vi kan ikke lenger ignorere situasjonen.
Kriminalomsorgen har også et oppdrag om rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Beslutningene som tas nå, av politisk ledelse og direktorat, risikerer å føre til alvorlige hendelser og personskader i fremtiden, og til og med tap av liv.
Det er på tide at beslutningstakerne stilles til ansvar før det er for sent.
Nå er det akutt
Vi trenger bærekraftig bemanning og turnusplaner, bærekraftig lønn og arbeidsforhold.
Hvordan skal vi fylle gapet som har oppstått på grunn av mangel på kvalifisert personell?
Mangelen er nå en krise. Hvem vil velge en karriere som fengselsbetjent når arbeidsforholdene er slik de er?
Og, viktigst av alt, når deres fysiske og psykiske helse blir ignorert og møtt uten umiddelbare tiltak.
Dette er en nødssituasjon som krever umiddelbar handling og bærekraftige endringer. Som samfunn kan vi ikke akseptere at dette skjer på vår vakt.
Vi må ikke glemme at kriminalomsorgens viktigste ressurs er de ansatte.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik