Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Senterpartiets Marit Arnstad åpner for å skyve på regjeringens klimamål. År 2030 er ikke lenger ei hellig ku. Arnstad mener det er på tide å snakke om elefanten i rommet og antyder derfor at klimamålet kan bli «noe utsatt». Hun mener det er riktig å problematisere den planlagte elektrifiseringen av plattformene på norsk sokkel. Bakgrunnen er den nye situasjonen som har oppstått med vinterens rekordhøye strømpriser.

«Det er helt urealistisk å elektrifisere alle installasjonene på sokkelen med kraft fra fastlandet», sa Marit Arnstad og traff tydeligvis en nerve på Senterpartiets landsstyremøte mandag. Men her var Arnstad i overkant frekk, for det er ingen som har tenkt å elektrifisere hele sokkelen. Det er snakk om å elektrifisere 24 av 94 felt med kraft fra land for å nå klimamålene. 16 av dem har allerede fått konsesjon. Og flere felt er allerede elektrifisert. Blant dem er det store Johan Sverdrup-feltet.

Marit Arnstad får fortjent kritikk fra mange hold. Statsminister Jonas Gahr Støre er krystallklar på at klimamålene ligger fast. I Hurdalsplattformen lover Ap/Sp-regjeringen å kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030. Det er åpenbart behov for å diskutere hvordan Norge skal komme dit. Men det er sterkt beklagelig at Senterpartiet, etter under et halvår i regjering, sår tvil om en så sentral målsetting.

Utgangspunktet er at utslippene fra olje- og gassproduksjonen fra norsk sokkel skal kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050. I Hurdalsplattformen lover regjeringen videre elektrifisering av olje- og gassfelt, samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny- og eksisterende industri på fastlandet. Elektrifiseringen av sokkelen skal «i størst mulig grad» skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.

For å lykkes klimamessig blir det avgjørende viktig å få større fart på utbyggingen av vindkraft til havs. Oljeselskapene bør få et større ansvar til selv å stille opp med slik kraft. Men det tar tid å få bygd nok vindmøller på sokkelen, og det er bare åtte år til 2030. Norsk vannkraft blir derfor overgangsløsningen i flere år framover. Utfordringen er å fordele denne strømmen og samtidig unngå at prisene går i taket. Det er å håpe at den regjeringsoppnevnte energikommisjonen kan gi noen gode svar i så måte.

Høy elektrisk spenning får det til å slå farlige gnister innad i regjeringen. Marit Arnstad må regne med at de singler i rommet når hun opptrer som en elefant i glassbutikken. Problemet er at debatten sporer av. Det er i ingen tjent med. Klimamålet må stå fast. Klodens klima blir ellers den største taperen.