Anders Grydeland

Problemet hennes synes å være at matematikken ikke er virkelighetsnær, og i hennes virkelighet brukes ikke matematikken i læreplan etter tiende klasse. Selv om det nettopp er denne matematikken som benyttes i yrkesfagene.

Matte sentralt for yrkesfagene

I matematikk etter tiendeklasses læreplan skal elevene lære om brøker, omkrets, vinkler, måling, areal, massetetthet, formler og sånn. Dette er langt på vei kjernen av den matten som blir brukt i mange av de om lag 200 yrkene en kan få formalkompetanse i etter å ha gått ett av de yrkesfaglige utdanningsløpene.

En elektriker møter ganske raskt på formler for å regne ut strøm og effekt i et elektrisk anlegg, en platearbeider som skal beregne vekta for en konstruksjon må forholde seg til volum og massetetthet mens helsefagarbeidere må kunne beregne mål og vekt knyttet til vurdering av helsetilstanden til brukere og pasienter.

Studie- eller yrkesforberedt?

Utfordringen er ikke at matte ikke benyttes i yrkesfagene men at den ikke gjenkjennes.

Ludvigsen tillater seg å himle med øynene over en eksamen der en oppgave besto av hvor mange omdreininger et traktorhjul trengte for å tilbakelegge en gitt distanse. Her er det lett å være enig. Samtidig kan oppgaven enkelt yrkesrettes for en elev som vil inn i mekanisk industri for å regne ut omdreiningstallet på en søylebormaskin.

Spørsmålet blir fort: Hva skal ungdomsskolen, og matematikkfaget, forberede elevene på? Skal den forberede elevene på en studiespesialisert utdanning eller en yrkesrettet utdanning?

Nedvurdering av yrkesfaglig kunnskap

Til Yrkesfagpodden beskriver forsker og førsteamanuensis Hedvig Skonhoft Johannesen hvordan teoretiske og boklige fag vektlegges i langt større grad enn yrkesfaglig kompetanse.

Dette perspektivet er Ludvigsen med på å understreke når hun kun ser på ett fag fremfor å sette det inn i en kontekst der det benyttes, for det er ingen som utdanner seg til «norsk», «naturfag» eller «matematikk».

Yrkene norsk skole utdanner til er summen av flere fag og en tømrer bruker i sitt yrke disse fagene sammen med yrkesutøvelsen sin. På den måten kan det være vanskelig å identifisere den praktiske bruken av matematikken om en ikke har et minimum av oversikt over yrkeslivet som venter den halvparten av elevene som har valgt yrkesfaglig utdanningsprogram.

Lære hva, hvordan, hvorfor?

Didaktikkens grunnleggende spørsmål er hva vi skal lære, hvordan skal vi lære det og hvorfor i alle dager skal vi lære dette?

Når elevene spør «hva skal vi med dette?» føler Ludvigsen at hun lurer dem fordi hun selv har problemer med å svare.

Høyskolerektor Hanan Mohamed Abdelrahman har selvsagt helt rett når hun sier det er lærerens mandat å gjøre skolefagene relevant og viktig. Ikke relevant og viktig ut fra en tilfeldig lærers verdensbilde, men det må gjøres ut fra den enkelte elevs utdanningsplaner.

Det er nok lite hensiktsmessig for en elev som ønsker å bli baker å regne på blandingsforhold for lakk, men blandingsforhold i oppskrifter vil jo være relevant.

Lærerens jobb å forberede eleven

En åpenbar utfordring her er selvsagt ikke alle, til og med få, elever vet hvilket yrkesvalg de vil foreta når de går i åttende klasse. Allikevel er det vår oppgave som lærere og undervisere å forberede elevene på videre utdanningsvalg, studier og yrkesvalg. Derfor må vi spørre elevene om deres interesser, planer og drømmer for å tilpasse våre undervisningsfag til den konteksten.

Virkelighetsnær eller virkelighetsfjern?

Litt ut i sendingen på Dagsnytt 18 løftes yrkesfagperspektivet fram. Her erkjenner riktignok Ludvigsen at mange bruker matematikk i sin yrkesutøvelse, men understreker at hun referer til dagliglivet. Med en normalarbeidsuke på 37,5 timer, nær 25 prosent av en uke, vil det ikke være å overdrive at arbeidsdagen er en solid del av dagliglivet. Dette dagliglivet søker halvparten av ungdommen i ungdomsskolen seg til.

Som yrkesfaglærer har jeg møtt elevers utfordringer i møte med den virkelighetsnære matematikken. Når de skal ha 2500 mm av en stålplate som er 3000 meter finner de raskt ut at platesaksa ikke er lang nok. Forkunnskapene de er utstyrt med fra ungdomsskolen gjør ikke svaret, klipp av 500 mm, opplagt og avslører at det de regneoppgavene de har beskjeftiget seg med tidligere kanskje ikke har vært så virkelighetsnære som en skulle ønske.

Yrkesfagenes plass i grunnskolen

Jeg tror ikke Ludvigsens holdninger til didaktikk og yrkesfag er representativt for lærere i ungdomsskolen. Allikevel er det nok en vei å gå dersom skolen skal være yrkesforberedende og ikke bare studieforberedende. Yrkesfaglærere har undervisningskompetanse også i ungdomsskolen.

Dersom yrkesfaglig kompetanse skal få samme verdi i utdanningssystemet, slik at halvparten av elevene får undervisning tilpasset sine interesser, må også yrkesfaglærere ansettes i ungdomsskolen. Disse lærerne har lang yrkeserfaring, som oftest fag- eller svennebrev, og vil være viktige ressurser for å yrkesforberede elevene. Det vil også være på sin plass å finne ordninger så lærere i kommunenes ungdomsskoler kan hospitere på fylkenes videregående skoler som tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram.

Om det fortsetter som nå vil ungdomsskolen stadig være en studieforberedende arena hvor halvparten av elevene ikke får det tilbudet de ønsker seg og har krav på.