Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Avtalen innebærer at amerikanerne kan sette opp egen infrastruktur på avtalte baser i Norge. Flystasjonene på Rygge, Sola og Evenes er utpekt. Det samme gjelder Ramsund orlogsstasjon. Disse investeringene vil bli betalt av USA, men være i norsk eie.

Partiene SV og Rødt er allerede på krigsstien og vender tommelen ned for avtalen. Forsvarsministeren bedyrer på den annen side at avtalen ikke er i strid med den norske basepolitikken, og regjeringen vil få ryggdekning fra Arbeiderpartiet når saken behandles i Stortinget. Avtalen er i realiteten bare en oppfølging og konkretisering av det Norge og USA allerede har blitt enige om når det gjelder fire oppstillingsplasser for jagerfly på Rygge. Samme type avtaler skal også inngås med andre Nato-allierte.

Den nye avtalen mellom USA og Norge vil legge forholdene enda bedre til rette for at amerikanske soldater kan trene og øve i Norge. Og sist, men ikke minst, vil allierte enklere kunne komme Norge raskt til unnsetning i en krise eller krig. På fire steder i landet vil Norge være bedre forberedt enn det som nå er tilfellet. Og her er det Norge som bestemmer.

Den norske basepolitikken slår fast at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Her er det naturlig nok rom for å tolke denne selvpålagte begrensningen på forskjellige måter. Politikere på ytre venstre flanke mener at forhåndslagring av alliert utstyr og langvarig stasjonering av soldater fra andre Nato-land er et brudd med basepolitikken fra 1949. Men et bredt flertall på Stortinget mener at dette både er nødvendig og klart innenfor basepolitikken.

Norsk forsvarspolitikk bygger på avskrekking og beroligelse overfor mulige fiender. Det gjelder å finne det rette balansepunktet. Vi kan ikke lukke øynene for at Russland både har rustet opp og har blitt mer uforutsigbart militært. Det en nok å minne om russernes folkerettslige annektering av Krim-halvøya i 2014. Økt russisk aktivitet i nordområdene må møtes med større årvåkenhet fra både norsk og alliert side.

Norge har hatt tosidige avtaler med USA siden 1950-tallet og hele tiden under den kalde krigen. Men også etter Berlinmurens fall i 1989 har det vært viktig å ha en slik link til USA. Rammeavtalen fra 2005 om forhåndslagring og forsterkning danner en viktig bunnplanke for dagens situasjon. USA er Norges viktigste allierte. Nato-medlemskapet har tjent Norge og verden godt siden alliansen ble etablert i 1947. Da må det legges bedre til rette for alliert hjelp om situasjonen skulle tilsi det.