Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I dag falt dommen i Lime-saken. Gjennom avsløringen i Lime-saken har vi fått innblikk i menneskehandel og tvangsarbeid i et omfang og med en råskap som sjelden blir avslørt i Norge.

De dømte har holdt pakistanske menn som slaver i butikkene sine. Hovedmannen Sajjad Hussain ble dømt til åtte års fengsel, og inndragning av 26 millioner kroner. Han er også dømt til å betale erstatning og lønn til ti menn som arbeidet i butikken hans. Hussain ble dømt for menneskehandel og tvangsarbeid i fem tilfeller, men ble frikjent i fem andre tilfeller.

Dommen på åtte år er ett år kortere enn dommen i tingretten, og fire år kortere enn aktors påstand.

• Hovedmannen i Lime-saken dømt til åtte års fengsel

Sju år lang prosess

De to rettssakene, først i tingretten og så i lagmannsretten, har utmerket seg på en annen måte også. Det har blitt satt norgesrekord i lang saksbehandlingstid. I disse dager er det sju år siden saken startet. 14. august 2014 ble Sajjad Hussain pågrepet på Gardermoen. Sajjad Hussain var eier og driver av butikkjeden Lime Lavpris sammen med sin bror Sajid. 9. september samme år gjennomførte politiet razzia blant de fleste Lime-butikkene.

I dommen som er på 1246 sider, blir det beskrevet hvordan de pakistanske mennene ble hentet til Norge, fikk seg oppholdstillatelse ved hjelp av en advokat, for så å jobbe opp til 14 timer om dagen sju dager i uka. Lønna de fikk, måtte betales tilbake til Sajjad og Sajid Hussain. De fikk beholde 1000 kroner i måneden. De pakistanske mennene opparbeidet seg også gjeld til Sajjad Hussain som også disponerte butikkarbeidernes kontoer.

Rettssaken i tingretten startet 20. januar 2016, og det foreløpige punktumet ble satt i dag med dommen fra lagmannsretten.

• Hva er bakgrunnen for Lime-saken? Les utdrag fra boka «Det mørke arbeidslivet»

Såre enkelt å bevise utnyttelse

Enorme ressurser har vært brukt på saken. Da daværende riksadvokat Tor Aksel Busch innledet på Fagforbundet og NTLs konferanse om arbeidslivskriminalitet, 31 januar i 2019, trakk Busch fram Lime-saken et skrekkeksempel på en sak hvor det har gått med masse ressurser.

– Volumsakene har vi ikke fått til, konkluderte Busch, og pekte på at regelverket ikke er tilpasset den nye situasjonen vi står i.

I februar i år sendte regjeringen ut et forslag om forbud mot lønnstyveri. En av dem som skrev et høringssvar, var statsadvokat Geir Evanger. Evanger har også vært aktor i Lime-saken. I høringsbrevet deler Evanger sine erfaringer fra Lime-saken: «Det var såre enkelt å bevise utnyttelse fordi de fornærmede ikke fikk lønn og jobbet lange dager. Det som derimot var utfordrende og som blant annet medførte to rekordlange rettsforhandlinger, var nettopp å bevise at det forelå tvang.»

Les også: 70-åring frifunnet for menneskehandel i Lime-saken

Palermoprotokollen

Dommen i dag illustrerer nettopp denne problemstillingen. Hussain var tiltalt for ti tilfeller av menneskehandel, og ble frikjent for fem tilfeller. Retten forklarer frifinnelsene på følgende måte: «Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at (fornærmede) hadde en realistisk mulighet for å komme seg ut av arbeidsforholdet. Det foreligger derfor ikke utnyttelse til tvangsarbeid ved misbruk av en sårbar situasjon.» Men det er ingen tvil om at den fornærmede har hatt umenneskelige arbeidsforhold.

Forbudet mot menneskehandel ble innført i 2003 på bakgrunn av at Norge ratifiserte Palermoprotokollen. Grovt sett er det to typer menneskehandel, prostitusjon og tvangsarbeid.

I Norge er både kjøp av seksuelle tjenester og hallikvirksomhet straffbart. Det betyr at påtalemyndighetene kan få straffet bakmennene i menneskehandelsakene selv om det ikke blir bevist at prostitusjonen skjer under så sterk tvang at det rammes av bestemmelsene om menneskehandel.

Mangler et nivå

For tvangsarbeid stiller det seg annerledes. Hvis det ikke er mulig å bevise at arbeiderne har vært utsatt for tvang, må en ta ut tiltale etter arbeidsmiljøloven. Strafferammene i arbeidsmiljøloven er ganske lave, man får ikke mange års fengsel for brudd på arbeidstidsbestemmelsene eller underbetaling.

Statsadvokat Evanger mener at det mangler et nivå mellom menneskehandel og brudd på arbeidsmiljøloven. Det kan man innføre ved å gjøre det straffbart å utnytte mennesker i et arbeidsforhold. Strafferammen for denne type forbrytelser bør ligge lavere enn strafferammen for menneskehandel, men høyere enn strafferammene for brudd på arbeidsmiljøloven.

Siden 2005 har 50 rettssaker om menneskehandel endt med fellende dom. 39 av dem gjelder seksuelle tjenester og prostitusjon, 3 om tigging, 1 om tyveri, 1 om smugling. Bare fire dommer har endt med fellende dom om tvangsarbeid. Lime-saken er en av dem. Den andre er Planteland-saken i Drammen. Der eierne av et gartneri i Drammen og et i Geithus ble dømt. De importerte indiske arbeidere og tok beslag i penger, pass og returbillett. Den tredje var britiske steinleggere i 2008.

Indiske kokker i Stavanger

I andre saker, som for eksempel, saken mot innehaverne av restauranten Yummi India i Stavanger, ble innehaverne frikjent for tvangsarbeid. De slapp en fengselsdom. De ble dømt til å betale to av kokkene lønna de egentlig skulle hatt, og en liten erstatning. Årsaken til at innehaverne ble frikjent for menneskehandel var at de indiske kokkene selv hadde varslet Arbeidstilsynet om de umenneskelige forholdene de jobbet under.

Fordi terskelen for å få noen dømt for tvangsarbeid er så høy, og sakene så kompliserte, kan politiet velge den enkleste måten å løse problemet på, bruke utlendingsloven.

Utlendingsloven

Ofrene for menneskehandel og tvangsarbeid er som regel utlendinger uten lovlig opphold i riket. Saken kan derfor bli «løst» ved å utvise utlendingen. Da er det offeret for menneskehandel som lider, og bakmennene som går fri.

En straffebestemmelse, som den Evanger foreslår, hvor det blir straffbart å utnytte personer i et arbeidsforhold, vil kunne straffe de som tjener på å la sine ansatte jobbe og leve under umenneskelige forhold. Det kan bli et viktig verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og en betydelig avlasting av rettsapparatet.

Torgny Hasås er journalist i FriFagbevegelse og forfatter av to bøker om arbeidslivskriminalitet. «Det mørke arbeidslivet» (2017) og «Norge i svart, hvitt og grått» (2021)