Anders Skonhoft, professor samfunnsøkonomi NTNU

LO og NHO har både sentralt og lokalt gående en kampanje for utbygging av mer elektrisk kraft i Norge.

Dette ‘Kraftløftet’ og mer energi var det sentrale temaet på NHO sin årskonferanse forleden uke. I likhet med hva Energikommisjonen mente i sin innstilling som kom for et år siden, er ønsket til NHO og LO mer strøm, raskere.

Dette ‘Kraftløftet’ vil lede til minst tre ting.

For det første vil det hindre at det norske klimamålet nås. For det andre vil det bety at kraft- og energiforbruket i Norge vil øke ytterligere sammenliknet med andre land. For det tredje vil mer landbasert vindkraft og mer ledningsnett bety en ytterligere nedbygging og ødeleggelse av norsk natur.

Klimamålet

I argumentasjonen for ‘Kraftløftet’ blandes kortene.

Hovedspørsmålet for energibruk og energiproduksjon i Norge de neste 20–30 årene i Norge må være hvordan klimagassutslippene skal reduseres for å nå målet i henhold til Parisavtalen.

Beregninger fra Miljødirektoratet viser at det kreves om lag 25 TWh elektrisk kraft for å erstatte fossil energi for å nå dette målet fram til 2030. Her den helt meningsløse elektrifiseringen av olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel holdt utenfor.

Norge har i dag et betydelig kraftoverskudd med utlandet og det er store potensialer for energisparing og energieffektivisering. Og dette potensialet kan bli riktig stort om det settes inn gode insentiver for bedrifter og husholdninger til å spare på strømmen.

I fjor var det norske kraftoverskuddet nær 18 TWh og godt over 10 prosent av det norske strømforbruket. I tillegg kan ny kraft framskaffes med små miljøødeleggelser ved oppgradering av den eksisterende vannkraftproduksjonen.

Kraft til subsidierte batterifabrikker, og strøm til datasentre som NHO og LO heier på i ‘Kraftløftet’, bidrar ikke til å nå Norges klimamål. Virkningen er motsatt som følge av det store energi- og ressursbehovet (arealer, transport, anleggsarbeid) som trengs.

Strøm og energiforbruket

Norge er det land i verden, Island unntatt, som bruker mest strøm per innbygger.

Mens det gjennomsnittlige strømforbruket per innbygger i Norge nå ligger på noe under 25 tusen KWh i året, er forbruket i Sverige omtrent det halve og i hele EU området langt under det halve.

Noen av årsakene til det høye forbruket i Norge er kalde vintre og at strøm i stor grad brukes til oppvarming, noe som ellers er unntaket i andre land. Høy gjennomsnittsinntekt og lavere strømpris enn ellers i Europa er andre årsaker. I tillegg har Norge fortsatt en betydelig kraftkrevende industri.

Men det er også slik at det samlete energiforbruket (fornybar pluss fossil energi) per innbygger er svært høyt i Norge.

Av de rike industrilandene er det kun Canada (og Island) som har et høyere samlet sluttforbruk av energi per innbygger. Selv i USA er det lavere, og samlet energiforbruk i Sverige var omtrent 2/3 av forbruket i Norge. Hvis NHO og LO sitt ‘Kraftløftet’ får gjennomslag, vil disse forskjellene i strøm- og energiforbruk øke ytterligere.

Energiforbruket i forhold til bruttonasjonalproduktet, energiintensiteten, vil også øke. Og dette vil stå i sterk motstrid til anbefalingen fra IEA (International Energy Agency) om at energiintensiteten i Norge, som i andre rike land, må reduseres betraktelig i årene framover.

Det er også viktig å merke seg at energiintensiteten de siste tiårene har blitt redusert langt lavere i Norge enn i de aller fleste EU-land.

Ødelagt natur

Økt energiforbruk og mer landbasert vindkraft vil også lede til mer ødelagt norsk natur og villmark.

De siste hundre år har villmarksområdene i Norge, de såkalte INON områdene, blitt drastisk redusert. Årsakene til tapet av natur og villmark er nye veier, hyttebygging og kraftledninger. Men de siste 15 år har vindkraftutbygging på land betydd mye.

Det er beregnet at den direkte arealbruken til vindkraftanlegg snart kan utgjøre 1000 km2, eller noe under halvparten av størrelsen på Vestfold fylke. Virkningen fra utbyggingen strekker seg imidlertid langt ut over planarealet, i form av støy og visuelle virkninger.

Hvis ‘Kraftløftet’ blir realisert vil det lede til ytterligere ødelagt verdifull norsk natur. Og mye av den strømmen som ønskes utbygd vil virke i motsatt retning av det å bidra til å løse Norges klimaforpliktelser i henhold til Parisavtalen.

Men dette og mer tap av uberørt natur synes ikke bekymre NHO og kraftindustrien. Her er det kun mer penger og inntjening som betyr noe. Men hvorfor skal LO vær med på denne galoppen?