Kjell Werner

Regjeringen har omsider blitt enig med partene i offentlig sektor om framtidig pensjonsregulering for dem som er omfattet av særaldersgrenser.

Avtalen omfatter over 200.000 arbeidstakere som i dag kan gå av tidlig med en god pensjon.

Politifolk, brannkonstabler og ansatte i Forsvaret har i dag en særaldersgrense på 60 år. For ansatte i kriminalomsorgen går grensen ved fylte 63 år mens helsepersonell kan gå av med full pensjon når de er 65 år. Den ordinære aldersgrensen i staten er i dag 70 år.

Dragkampen om pensjonsvilkårene for dem som omfattes av særaldersgrenser har pågått lenge.

Men det ble ikke mulig å komme til enighet, verken i 2018 og 2020. Den gang var det Erna Solberg som regjerte.

Nå er det Jonas Gahr Støre som er statsminister, og i forrige uke fant man kompromisset som alle kunne stille seg bak. Takket være at alle parter strakk seg langt.

Forhandlingsløsningen er en fortjent fjær i hatten til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Det er spesielt positivt å registrere at statsansatte med lang fartstid ikke lenger kan gå av som 57-åringer. En svært så sær ordning er dermed en saga blott.

Det er i hovedsak to begrunnelser for særaldersgrensene.

For flere yrkesgrupper er det fra samfunnets side stilt visse sikkerhetskrav. Da brukes alder som ett av mange pensjonskriterier overfor eksempelvis brannkonstabler og politifolk i utetjeneste. For andre yrkesgrupper er begrunnelsen hensynet til de ansatte i belastende jobber hvor det er fysisk krevende å stå i jobb til ordinær pensjonsalder.

Bakgrunnen for omleggingen av særordningene er den nye tjenestepensjonen som nå gjelder alle offentlig ansatte født etter 1963. Dette var en logisk følge av den store pensjonsreformen, som skal stimulere oss alle til å stå lenger i arbeid – altså utsette pensjonstilværelsen litt. Derfor sto særalderspensjonistene i fare for å falle mellom to stoler og dermed lide et økonomisk tap.

Løsningen er å la dem som omfattes av særaldersgrenser få et livsvarig påslag i pensjonsgrunnlaget på mellom 5,8 og 7,7 prosent. På den annen side vil grensestolpene i realiteten bli flyttet automatisk framover i tid «i takt med økende levealder».

Men så langt er det bare halve floken som er løst opp.

Det gjenstår å forhandle om særregler for dem som er pliktig til å gå av ved oppnådd særaldersgrense. Denne prosessen må få avklaring innen 1. juli 2024.

Noen yrkesgrupper må nok fortsatt ha en viss særbehandling. Derfor blir enda tøffere å gjøre det mindre sært for andre.

Her står vi overfor en nærmest uløselig gordisk knute. Den må hugges over.