Inger Helene Venås

Generalsekretær Hørselshemmedes Landsforbund

Norge står ved starten av en eldrebølge som er blitt varslet siden 1970-tallet.

Foreløpig er den bare for småskvulp å regne, men om få år er den ikke langt unna å kunne kalles en tsunami.

Allerede har vi kommuner der mer enn 30 prosent av innbyggerne er eldre enn 65 år. I 2050 vil det være 500 000 flere eldre over 67 år enn i dag, samtidig som antall unge under 20 år blir færre.

Resultatet er at flere må jobbe, og alle må jobbe lenger. Pensjonsalderen skal opp, og sykefraværet skal ned. Alle mann på dekk, beordrer myndighetene.

Problemet er bare at stadig flere av oss sliter med å høre den beskjeden. Det er for mye støy i kontorlandskapet. Det er ett års ventetid eller mer på å få høreapparat.

Teleslynga i møterommet virker ikke, eller ingen har lært seg å bruke den. Høreapparatet er sendt til reparasjon, uten tilbud om reserveapparat i mellomtiden.

I en spørreundersøkelse utført blant yrkesaktive medlemmer i Hørselshemmedes Landsforbund høsten 2024, svarer så mange som en av fire at de har vært sykmeldt over kortere eller lengre tid grunnet hørselsutfordringer.

Arbeidsgiver slurver med plikten

En million nordmenn har i dag en hørselsutfordring, og for hvert år blir vi flere.

Nedsatt hørsel er en naturlig del av aldringsprosessen: 60 prosent av alle mellom 60 og 80 år har utfordringer med hørselen. Øker vi pensjonsalderen, øker samtidig antall yrkesaktive med hørselstap.

Dermed øker også behovet for gode hørselstiltak på jobb.

Men en rapport fra Oslo Economics konkluderer med at om lag 30 prosent med hørselsutfordringer ikke har den tilretteleggingen de har behov for på arbeidsplassen, og at dette kan føre til økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Milliarder i minus

Personer med hørselsutfordringer har lavere sysselsettingsgrad, høyere sykefravær og tidligere avgang fra arbeidslivet enn befolkningen ellers.

Oslo Economics har beregnet at produksjonstapet blant personer i arbeidsfør alder med hørselsutfordringer tilsvarer tre milliarder kroner årlig. Bedre hørselsrehabilitering og tilrettelegging kan på sin side bidra til økt arbeidsdeltakelse og redusert sykefravær.

Dette vil igjen gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Likevel er det mange som strever seg gjennom arbeidsdagen.

I spørreundersøkelsen blant våre yrkesaktive medlemmer svarer 17 prosent at de har unnlatt å be om tilrettelegging på jobb. De frykter diskriminering eller sanksjoner, først og fremst når det gjelder lønn og interessante arbeidsoppgaver.

Om lag en av ti har ikke engang fortalt arbeidsgiveren sin at de har en hørselsutfordring. Blant dem som har fortalt det, svarer 73 prosent at arbeidsgiver ikke har tatt initiativ til en samtale om tilrettelegging.

Godt lydmiljø er vinn-vinn

Vi er mange som klarer oss “helt fint” uten tilrettelegging på jobb. Men vi bruker faktisk ganske mye krefter på akkurat det.

Et bedre lydmiljø på jobb kunne gjort arbeidshverdagen mindre slitsom. Det er ikke alltid så mye som skal til. Litt støydemping her, en teleslynge og noen mikrofoner der, samt en arbeidskultur hvor én snakker om gangen, møter referatføres, og viktig informasjon deles skriftlig.

En hørselsvennlig arbeidsplass er en fordel for alle. De fleste - uansett hørsel - blir ikke bare mindre slitne av et godt lydmiljø, men også mer effektive. Vinn-vinn for alle!

Det handler om å forstå

Vi i Hørselshemmedes Landsforbund tror ikke at norske arbeidsgivere ikke ønsker å tilrettelegge for ansatte med nedsatt hørsel. Vi tror de mangler kunnskap om hva god tilrettelegging er, og hvordan de går frem for å ordne det.

Det er også konklusjonen i rapporten fra Oslo Economics: Mangel på kunnskap hemmer god tilrettelegging i arbeidslivet for personer med hørselsutfordringer. Denne kunnskapsmangelen gjelder ikke bare for arbeidsgivere, men også de ansatte selv:

En av tre av våre yrkesaktive medlemmer svarer at de ikke kjenner til hvilke rettigheter de har for tilrettelegging på arbeidsplassen i det hele tatt.

Her bør vi begynne

Dersom vi skal gå fremtiden i møte og sikre at alle kan jobbe så lenge som mulig, er det avgjørende at også personer med hørselsutfordringer får mulighet til å bidra i arbeidslivet på lik linje med alle andre.

Det krever effektive tiltak for å sikre god tilrettelegging og universell utforming på alle norske arbeidsplasser.

Det er et stykke igjen dit, men vi foreslår å begynne med følgende tre punkter:

• Etablere gode systemer og rutiner for tilrettelegging og universell utforming for å sikre at alle arbeidsplasser fanger opp og følger opp ansatte med hørselsutfordringer.

• Inkludere hørselstiltak og et godt lydmiljø som et fast punkt i vernerunden i alle bedrifter.

• Informasjon om tilrettelegging og støtteordninger hos Nav må bli mer tilgjengelig og gjøres kjent for både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Morgendagens arbeidsliv er breddfull av hørselsutfordringer. Skal vi beskytte oss mot tsunamien som kommer, må tiltakene iverksettes nå.