Kommentar:
«Motvind for vindkraft»
Politikerne justerer kursen i vindkraftpolitikken.
Colourbox
Politikerne snur kappa etter vinden.
kjell.werner@anb.no
Kommunene får en utvidet adgang til å stoppe uønskede vindkraftplaner. Her blir det langt på vei snakk om å ha en vetorett. Det er nemlig bred enighet om at vindkraftprosjekter nå skal behandles etter plan- og bygningsloven. I årevis har vindkraft på land vært regulert etter energiloven, og dermed har staten hatt makt til å kunne presse gjennom prosjekter hvor det har vært lokal motstand.
Men nå skal altså kommunene få mer makt til å kunne si nei til vindmøller. På den annen side legger politikerne opp til at kommunene skal få økonomisk kompensasjon for slike utbygginger. Dette blir resultatet av et kompromiss mellom Frp og regjeringspartiene. Et bredt flertall på Stortinget støtter en slik omlegging, som også innebærer at tidsrammen for nye prosjekter kortes inn. Et vindkraftverk må nå stå ferdig senest fem år etter at søknad er innvilget. Videre blir mulighetene for å gjøre endringer underveis strammes inn.
Synet på vindkraft har endret seg kraftig de siste årene. Motstanden og skepsisen i befolkningen øker. En fersk undersøkelse fra Opinion forteller at 42 prosent er negative til vindkraft på land, mens bare 35 prosent er positive. Dette gjenspeiler seg også blant politikerne. Mange politikere opptrer som politiske værhaner, og flere partier har snudd 180 grader på få år. Det er dessverre eksempler på politikere som ikke engang har ryggrad til å vedstå seg vindkraftprosjekter som de har sagt ja til i regjeringsposisjon.
Noe av den økte motstanden mot vindkraft på land skyldes at moderne vindmøller har blitt større enn det vi alle så for oss for 10–15 år siden. Hensynet til sårbar natur må veie tungt. Men vi må ikke glemme at vi vil trenge mer energi i årene framover. Norge har riktignok kraftoverskudd i år med normal nedbør, men ikke i tørre år. Samtidig må vi klare å innfri klimamålene på en god måte. Da må vi erstatte fossil energi med elektrisk strøm. Det er bred enighet om å elektrifisere transportsektoren, norsk sokkel og store deler av industrien. Da trengs det mer elektrisk strøm. Her kommer vindkraft inn som et godt supplement til vannkraften.
Den politiske enigheten om framtidig vindkraftpolitikk er et godt kompromiss. Dette kan bidra til å dempe konfliktene. Samtidig er det en åpning for noen nye vindmøller der det er lokal tilslutning. Nå er det opp til kommunene å være seg sitt ansvar bevisst. Det er ikke godt nok at ordførere er positive til vindmøller generelt, men vender tommelen ned for slike i egen bakgård. Vi minnes Bjørnstjerne Bjørnsons «Skit i Norge, leve Toten». Det er ingen farbar vei for å løse den globale klimakrisen.