Anne Berit Aker Hansen

Storbritannia gikk ut av EU/EØS 31. januar 2020. Det får konsekvenser også for Norge. Samme dag startet en overgangsperiode, som skal vare fram til 31. desember i år, hvor landene skal forsøke å finne varige løsninger. Mye vil bli annerledes i forholdet mellom Norge og Storbritannia, selv om norske myndigheter har som mål å inngå en omfattende frihandelsavtale, som sikrer norsk næringsliv og norske borgere så gode betingelser som mulig uten EØS-avtalen.

I likhet med alle andre land har Norge både offensive og defensive interesser når vi møter britene ved forhandlingsbordet.

Storbritannia er et viktig marked for norsk sjømat. Her har Norge offensive interesser og målet er bedre markedsadgang og full frihandel med fisk og sjømat. I dag beskytter både EU-land og Storbritannia sin egen fiskeindustri ved å legge toll på import av bearbeidede fiskeprodukter.

Kommentar: Dette behøver ikke å bli noen krise for norsk landbruk, og kan bli en stor mulighet for norsk sjømat

Men når det gjelder landbruk og landbruksprodukter, er situasjonen det motsatte. Her har Norge defensive interesser, og vi ønsker å beskytte norsk landbruksproduksjon i forhold til import. Det er helt nødvendig i et land med vårt klima og geografi hvis vi skal øke norsk matproduksjon og opprettholde bosetting i distriktene. Gjennom EØS-avtalen og andre handelsavtaler gis det allerede romslige tollfrie kvoter og tidvis redusert toll på landbruksprodukter. Norsk matproduksjon møter allerede en omfattende importkonkurranse, og importen er økende.

Sentrale talspersoner for norsk sjømatnæring opptrer uklokt når de midt under pågående forhandlinger med Storbritannia går offensivt ut med krav til norske myndigheter om å "ofre" landbruket for å få nulltoll på sjømat i den nye handelsavtalen.

At enkelte politiske kommentatorer bagatelliserer konsekvensene av å "ofre en ost eller to", og tror at det vil bane vei for bearbeidet fisk tollfritt inn til Storbritannia, er i beste fall naivt. For hvert tonn med tollfri import av for eksempel ost, forsvinner norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser på sikt.

Kommentar: Det er underlig hvordan holdningen til vindkraft på land har skiftet retning 180 grader

I vårt langstrakte land er vi avhengig av både fiskeri og havbruk og landbruk. Begge næringer skaper mange arbeidsplasser over hele landet. Å sette disse to viktige næringene opp mot hverandre, og påstå at den ene næringa er viktigere enn den andre blir for dumt.

Jeg vil oppfordre norske myndigheter til å forhandle fram en balansert handelsløsning med britene, som ivaretar både landbruket, den landbruksbaserte mat- og drikkevareindustrien og fiskeri- og sjømatsektoren.