JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Dette behøver ikke å bli noen krise for norsk landbruk, og kan bli en stor mulighet for norsk sjømat

Norske sjømatbedrifter ser en gyllen mulighet til å komme inn på det britiske markedet med bearbeidet sjømat.

Norske sjømatbedrifter ser en gyllen mulighet til å komme inn på det britiske markedet med bearbeidet sjømat.

Øyvind Aukrust

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Norge og Storbritannia er i krevende forhandlinger om en frihandelsavtale.

kjell.werner@anb.no

Bakgrunnen er selvsagt britenes utmelding av EU. Brexit fører til at Norge må ha nye spilleregler i handelen med Storbritannia. Britene ønsker blant annet å kunne selge ost til Norge. På den annen side ønsker sjømatbedriftene i Norge bedre markedsadgang til Storbritannia.

Næringsminister Iselin Nybø (V) velger å holde kortene tett til brystet, men hun innrømmer at landbruk er et følsomt område. Samtidig er ministeren klar på at forhandlinger er gi og ta. Her er noe viktig for Norge mens det er andre temaer som er viktig for britene. Norges Bondelag er bekymret og får støtte fra Senterpartiet.

– Vi har ikke en ost å gi, sier Senterpartiets Geir Pollestad og trekker dermed en parallell til EU-forhandlingene på 90-tallet. Daværende fiskeriminister Jan Henry T. Olsen (Ap) kom den gang med en klar beskjed overfor EU at Norge ikke hadde en fisk å gi.

Men i 1994 sa det norske folket nei til å bli med i EU. I stedet har Norge måttet støtte seg til EØS-avtalen, hvor både landbruk og fiskerier i hovedsak er unntatt.

Kommentar: Det er underlig hvordan holdningen til vindkraft på land har skiftet retning 180 grader

Norge har valgt å beskytte norsk landbruk med tollsatser. Samtidig har norske sjømatvarer blitt møtt med tollmurer i EU, og dermed også i Storbritannia. Problemet er i første rekke toll på bearbeidede fiskeprodukter som fiskefileter, røykelaks og pillede reker. Dermed lønner det seg å foreta denne bearbeidingen i EU framfor i Norge. Arbeidsplasser og verdiskapning blir kort og godt flyttet ut av landet. Norge står igjen som en råvareleverandør.

Men nå ser altså sjømatbransjen en gyllen sjanse til å komme inn på det britiske markedet. Økt bearbeiding i Norge vil trygge og skape arbeidsplasser her til lands. I tillegg er det et godt klimatiltak fordi transportmengden til markedene kan reduseres.

Baksiden av medaljen er at regjeringen kanskje må ofre en ost eller to. Dette behøver ikke å bli noen krise for norsk landbruk, men det kan være en stor mulighet for økt eksport av bearbeidet norsk sjømat.

Det vil være dumt å gå inn i forhandlinger med låste posisjoner. Senterpartiet synes mer opptatt av å slå ring om norske bønder enn å hjelpe en offensiv sjømatnæring inn på nye markeder. Det vil være god distriktspolitikk å skape flere lønnsomme fiskeriarbeidsplasser rundt om i Norge. Vi må ha to tanker i hodet samtidig.

Havet og de enorme mulighetene som ligger rett utenfor kysten vår må i større grad tas i bruk. Norsk sjømat vil være et godt bidrag for å gi føde til en stadig økende befolkning på kloden vår.

Kommentar: Prislappen på det nye regjeringskvartalet bør ikke komme som et sjokk. Og nå er det for sent å snu

Warning
Annonse
Annonse