Kommentar:
«Nå må det skapes jobber»
Torsdag holdes NHOs årskonferanse for 2021. Denne gangen blir det en digital konferanse.
Leif Martin Kirknes
Å skape flere arbeidsplasser bør være et felles overordnet mål.
kjell.werner@anb.no
Høsten 2020 presenterte NHO et veikart for framtidens arbeidsliv. Beskjeden var at det innen 2030 må skapes 250.000 nye arbeidsplasser og at disse må komme i privat sektor. Dette er nødvendig for å opprettholde velferden i Norge. Torsdag tar NHO neste skritt på den veien. Det skjer gjennom den tradisjonelle årskonferansen, som denne gangen må foregå digitalt.
Korona-krisen danner naturlig nok bakteppet. Mange bedrifter sliter fortsatt. Nærmere 200.000 nordmenn står uten arbeid, enten fordi de er permittert eller har blitt oppsagt. Arbeidsledigheten er stor i norsk målestokk. Allerede før korona-pandemien var det mye som tydet på at Norges gullalder var et tilbakelagt stadium. Nå er utfordringene enda større.
Vaksineringen er heldigvis i gang, og vi ser dermed lyset i tunnelen. Men det er fortsatt langt fram. Korona-tiltakene må forlenges, og regjeringen må stille opp med nye og mer framtidsrettede tiltak. Levedyktige bedrifter må hjelpes over kneika. Det er en billig investering for et land som har over 10.000 oljemilliarder på bok. Hovedoppgaven må være å hindre at arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå.
NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har forbilledlig stått skulder ved skulder for å presse fram effektive korona-tiltak overfor bedrifter og ansatte. Ordningen for permitteringer ble forbedret og dagpengesatsene for ledige ble økt. Bare for å nevne noe. LO-lederen var også med på seansen da NHOs nye veikart ble lansert i høst, men han er dessverre ikke med som innleder på årskonferansen torsdag. Statsminister Erna Solberg (H) får derimot delta. Det samme gjør Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Beskjeden fra NHO er at hensynet til jobbskaping må gjennomsyre all politikk. Det er et godt utgangspunkt for de sentrale aktørene innen politikk og samfunnsliv. Statistikk og ulike prognoser forteller oss nemlig at det blir flere pensjonister her til lands og samtidig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Her oppstår det et finansielt gap som blir ekstra krevende å fylle når oljeinntektene etter hvert avtar.
Klimautfordringene må også tas på alvor. I så måte er det oppløftende å registrere at halvparten av medlemsbedriftene i NHO ser nye forretningsmuligheter i det grønne skiftet. Og omstillingene i en slik retning synes paradoksalt nok å bli tilskyndet av korona-krisen. De store bedriftene går foran på denne veien, og da tar de med seg de mindre bedriftene siden de er en del av den samme verdikjeden. Konsernsjef Øyvind Eriksen sammenlikner Akers satsing på grønn industri med overgangen fra skipsverft til bygging av oljeplattformer. Det er en god parallell.
NHO kjører ellers på i kjent stil. I veikartet ble det tatt til orde for kutt i velferdsordninger, flere midlertidige ansettelser, økt privatisering og et lavere skattenivå. NHO er også bekymret for at offentlig sektor skal bli for dominerende. Er det noe korona-krisen har vist oss, så er det hvor viktig det er å ha en effektiv og god offentlig sektor. Her er det ikke et enten eller, men et både og. Det blir ikke flere oppgaver av å la private overta offentlige oppgaver. Poenget må være å skape flere private arbeidsplasser utenfor den offentlige sfæren.
Samtidig er det er faktum at stortingsvalget står for døren. Partiene posisjonerer seg og har selvsagt ikke de samme løsningene. Valgkampen bør imidlertid gi klare retningsvalg. NHO og LO peker her i ulik politisk retning. På den annen side er det noen felles mål som bør ligge i bunnen. Å skape flere solide arbeidsplasser et slikt mål. Her må det gå an å ha flere tanker i hodet samtidig.
Det er uansett nyttig at NHO setter søkelyset på behovet for å skape flere arbeidsplasser. Det er ekstra fornuftig å tenke offensivt i en krisetid. Arbeidsgivere, fagbevegelsen og myndighetene bør spille på lag slik de gjorde på midten av 1990-tallet. Daværende LO-leder Yngve Hågensen skal ha mye av æren for at det spesielle trepartssamarbeidet, som gikk under navnet Solidaritetsalternativet, ble etablert. Det ble sterkt medvirkende til at Norge kom godt ut av krisen den gang.
Korona-krisen har vist oss hvor nyttig det er med et organisert arbeidsliv, både på nasjonalt plan og ikke minst på den enkelte arbeidsplass. Regjeringen skjønte etter hvert at det var nyttig å samarbeide med arbeidslivets parter om ulike krisetiltak. Jeg drister meg til å foreslå et nytt solidaritetsalternativ for å bringe Norge framtidsrettet ut av korona-krisen. Kjepphester bør settes på stallen.