Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Generalsekretær Jens Stoltenberg klarte å bygge bro mellom de to søkerlandene og Tyrkia. Det måtte gis visse innrømmelser overfor Tyrkia, men det synes å være verdt prisen. Snart vil alle de fem nordiske landene være Nato-medlemmer.

Sverige har vært alliansefritt i 200 år, og landet har ikke vært i krig siden Napoleon herjet i Europa. Finnene har en annen historie. I 1917 ble løsrivelsen fra den store naboen i øst fulgt av en blodig borgerkrig. Og under andre verdenskrig var finnene to ganger i krig med Sovjetunionen. Senere ble Finland nærmest tvunget til å inngå en vennskaps- og samarbeidspakt med Sovjet. De siste årene har imidlertid Finland hatt et mer pragmatisk forhold til Russland.

Men så kom krigen i Ukraina og endret hele det sikkerhetspolitiske bildet. Finner flest ble raskt positivt innstilt til et Nato-medlemskap, og svenskene fulgte etter i samme spor. Søknader om medlemskap ble sendt, men så satte president Erdogan i Tyrkia seg på bakbeina. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg fikk den vanskelige oppgaven med å finne kompromisset som kunne løse floken. Og det klarte han, raskere enn mange hadde spådd. Dette er en fjær i hatten for Stoltenberg og understreker styrken i Nato-fellesskapet.

Nato-landene har også samlet seg om et nytt strategisk konsept. Her skjerpes ordbruken mot Russland. Kontrasten til den forrige strategien, som ble vedtatt i 2010, er slående. Da ønsket de Nato-allierte «et ekte strategisk partnerskap» med Russland. Nå omtales landet som «den mest signifikante og direkte trusselen mot fred og stabilitet i det euroatlantiske området». For å gjøre bildet komplett må vi nevne at for første gang nevner forholdet til Kina spesielt. Det blir karakterisert som en sikkerhetsutfordring.

Russland-president Vladimir Putin må bære ansvaret for Nato-utvidelsen som skjer i Norden. Han har tidligere sagt at dette vil være en destabiliserende faktor. Nå har pipen fått en annen lyd. «Vi har ingen problemer med Sverige og Finland, slik vi har med Ukraina», sier Putin i dag. Men han truer med gjengjeldelse hvis Nato oppretter militær infrastruktur i disse to landene.

Det eksisterer allerede et nordisk forsvarssamarbeid, men det har sine klare begrensninger så lenge to land står utenfor. Sverige og Finland søker Nato-medlemskap blant annet for å sikres gjennom alliansens artikkel fem. Den sier at angrep på ett medlemsland er et angrep på hele Nato. Svenskene og finnene tenker naturlig nok først og fremst på egen sikkerhet, men det vil samtidig være en fordel for Norge og Europa ellers at hele Norden nå samles i forsvarsalliansen.