JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

LO-leder Peggy Hessen Følsvik trakk det lengste strået

NHO-sjef Ole Erik Almlid strakk seg lengre, og streiken kunne avsluttes.
NHO-fellesskapet har tydeligvis undervurdert kampkraften og streikeviljen i LO-familien, skriver Kjell Werner.

NHO-fellesskapet har tydeligvis undervurdert kampkraften og streikeviljen i LO-familien, skriver Kjell Werner.

Rodrigo Freitas / NTB

kjell.werner@anb.no

Fire dagers streik ga et positivt resultat for LO-medlemmene som omfattes av det innledende lønnsoppgjøret. NHO strakk seg enda lengre, og streiken kunne avblåses.

NHO tok til slutt til fornuft. Det sentrale lønnstillegget ble økt mer enn først tilbudt, og LO-leder Peggy Hessen kunne dermed innkassere en historisk seier.

Alle de aktuelle arbeidstakerne får nå 7,50 kroner mer i timen. Dette er 50 øre mer enn det tilbudet som LO og YS sa nei til søndag.

I tillegg får de lavtlønte et enda høyere tillegg, tre eller fire kroner timen avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke.

Men rammen for lønnsoppgjøret er den samme som først forslått av Riksmekleren, altså lik tilbudet på 5,2 prosent som lå på bordet søndag. Med en anslått prisstigning på 4,9 prosent, vil arbeidstakerne i snitt få 0,3 prosentpoeng mer å rutte med.

Det bør nevnes at 5,2 også er den magiske prosenten som må bli norm for de påfølgende lønnsoppgjørene i både privat og offentlig sektor.

Industriens tåleevne overfor konkurrentene utenlands må bli styrende. Alternativet er en lønnsspiral som setter viktige arbeidsplasser i fare.

Kravet fra LO og YS var økt kjøpekraft til medlemmene. Det innebærer at lønningene må stige mer enn prisene. Problemet for Peggy Hessen Følsvik & co var at tilbudet som lå på bordet søndag ikke var stort nok i kroner og øre.

Altfor mange av medlemmene ville med dette tilbudet ende opp i minus, siden de normalt blir avspist med lite eller ikke noe i lokale forhandlinger. Dermed gikk 25.000 arbeidstakere mandag ut i streik, og det ble varslet opptrapping fra fredag morgen.

Den varslede opptrappingen satte naturlig nok et ytterligere press på NHO, som måtte gå i seg selv for å komme motparten bedre i møte.

NHO-fellesskapet har tydeligvis undervurdert kampkraften og streikeviljen i LO-familien.

Bakteppet er det faktum at flertallet av landets arbeidstakere har tapt kjøpekraft to år på rad. Og det har vekket berettiget harme at toppledere i landets bedrifter jevnt over har bevilget seg store lønnstillegg og bonuser mens arbeidstakere flest har tapt terreng.

Streiken har gitt dobbel uttelling for fagbevegelsen.

Det generelle lønnstillegget ble økt slik at enda flere blir sikret reallønnsvekst. Peggy Hessen Følsvik har samtidig vist at LO-familien er villig til å sette makt bak kravene.

Streik er et virkemiddel som må tas i bruk når det ikke er nok å true med konflikt. Etter fire dagers streik ble det vist kollektiv fornuft om et godt kompromiss. Det tok imidlertid fire dager før NHO skjønte alvoret.

Det bør være en lærepenge som bør brukes ved neste korsvei. Alternativet er kostnadene ved en ny streik.

Annonse
Annonse