Kommentar
Nordisk samling i en urolig verden
De sosialdemokratiske partilederne i Norden deltok i paneldebatt under toppmøtet i regi av Samak.
Sissel M. Rasmussen
Saken oppsummert
Optimisme og krigsfrykt i skjønn forening på Holmenkollen Park Hotell.
kjell.werner@anb.no
Det var stor optimisme som preget tirsdagens toppmøte for de sosialdemokratiske partiene og LO-familiene i Norden.
Tåken utenfor hotellet la ingen demper på stemningen. For alle de fem partiene er nå størst i sine land. Og det er sosialdemokratiske statsministre i Norge, Danmark og Island.
Krigen i Ukraina var naturlig nok den viktigste saken på Samak-møtet. Under dette temaet ble det plutselig litt mer frykt og usikkerhet i salen, spesielt på bakgrunn av den siste tids uttalelser fra USA-president Donald Trump.
Handelskrigen kom dessverre litt i bakgrunnen. Økonomiprofessor Kalle Moene var i så måte et hederlig unntak.
«Samarbeidet i dette fellesskapet har en spesielt stor verdi i dag», sa statsminister Jonas Gahr Støre og fortalte innlevende hvordan kolleger fra Norden og Baltikum nylig hadde opplevd to dager i Kyiv. Flyalarmen gikk da statsministrene satte seg på toget tilbake til Polen.
Støre har hatt hektiske dager den siste tiden. Det er imponerende å være vitne til tempoet Turbo-Jonas legger for dagen.
To dager vinterferie på fjellet må ha gikk ham mulighet til å hente seg litt inn mellom slagene. Det virker som har fått et nytt gir. Oppmuntret av gode meningsmålinger retter Jonas & co nå ryggen.
Det var spesielt interessant å høre den relativt nye statsministeren i Island. Kristrún Mjöll Frostadóttirs parti fikk regjeringsmakt i desember, etter elleve år i opposisjon.
Det tok til sammenligning seks år før Jonas Gahr Støre lyktes, og nå øyner han mulighet til å fortsette som statsminister også etter stortingsvalget i september.
Den islandske statsministeren rettet en spesiell takk til sine nordiske venner. «Dere har gjort så mye for meg», sa hun og forklarte at klassisk sosialdemokratisk politikk har vært suksessformelen. Det handler om å vise respekt for folket, var hennes beskjed.
Men det var som nevnt krigen i Ukraina som ble den dominerende saken på Samak-møtet. Og her var det Danmarks Mette Frederiksen som gikk klarest ut ved å erklære at den beste sikkerhetsgarantien er Nato.
Hun mener det er behov for et enda sterkere Europa og at det ikke er nok å bare bruke tre prosent av brutto nasjonalbudsjett på militære formål.
Jonas Gahr Støre nøyde seg med å vise til den norske opptrappingsplanen for Forsvaret. Men han innrømmet også at noe må vente eller vike når det nå brukes mye mer penger på militære kapasiteter.
Sosialdemokratene i Norden bør ta en debatt om hva som må prioriteres bort og være tydelige på dette. Svaret er ikke lenger «ja takk, begge deler». Jeg tror velgerne vil sette pris på klar tale.
Historien til Samak går helt tilbake til den første Arbeiderkongressen i 1886 i Gøteborg. Samarbeidskomiteen ble nedsatt i 1913 begrunnet i behovet for å kunne sammenkalles raskere i lys av krigsfaren.
I ettertid er det interessant å registrere at den tids pionerer var forutseende, for like etter brøt første verdenskrig ut. Så fikk vi andre verdenskrig, og nå er det altså Russlands storstilte angrepskrig i Ukraina som er det skremmende bakteppet.
Jeg minnes Samak-samlingen i Helsinki for to år siden. Da var det daværende Nato-sjef Jens Stoltenberg som besøkte sine sosialdemokratiske venner. Budskapet var at medlemslandene må øke forsvarsbudsjettene. Og det har blitt lojalt fulgt opp.
Norge, Danmark og Island ble Nato-medlemmer i kjølvannet av andre verdenskrig. Og så kom også Sverige og Finland inn i den forsvarspolitiske folden, som direkte følge av Ukraina-krigen.
Nå kan vi omsider trekke militære veksler på hverandre innad i Norden. Dette vil være en styrke for hele regionen i en tid hvor vi har en mer uforutsigbar nabo i øst.
De fem nordiske landene har mange likhetstrekk. Det gjelder spesielt de tre skandinaviske. Her snakker vi selvsagt om den nordiske modellen, som i stor grad har blitt kjempet fram og utviklet av sosialdemokratiske politikere i samarbeid med fagbevegelsen.
Styrken i Samak-samarbeidet ligger både i de formelle møtene og ikke minst i de nære relasjonene som bygges. Ap-lederne og LO-toppene kjenner hverandre. De kan lett ringe hverandre eller møtes fysisk når det er behov for kontakt på tvers av landegrensene.
Den islandske statsministerens takk til sine nordiske venner er et talende bevis for nettopp dette. Samhold gjør sterk.
