Debatt
Norge har bare én mulighet til å nå 2030-målene våre
Tveita Borettslag i Oslo har halvert sitt energiforbruk gjennom ulike tiltak for energisparing, skriver innsenderne.
Norsk Varmepumpeforening
Vi trenger en storsatsing på energieffektivisering. Det diskuteres forhåpentligvis døgnet rundt i budsjettforhandlingene.
Utbyggingen av fornybar kraft har bremset kraftig opp, samtidig som Norge styrer mot kraftunderskudd.
For hver måned som går, blir det vanskeligere å nå 2030-målene våre. Jokeren er energieffektivisering.
Energieffektivisering er et litt kjedelig ord, men kan frigjøre strøm som kan erstatte fossil energibruk og kutte strømregningen med kjent teknologi - uten lange konsesjonsprosesser, arealkonflikter eller utbygging av nett.
Energikommisjonen sier at energieffektivisering antakelig kan gi en rask effekt. Kommisjonen mener det taler sterkt for å prioritere å gjennomføre tiltak på dette området så hurtig som mulig.
De neste ukene vil vise om regjeringen og SV har lyttet.
Når SV og regjeringspartiene nå sitter ved forhandlingsbordet om budsjettet for 2024, handler det både om penger og utslipp. Det er et stort fremskritt. Energieffektiviseringen kan gi et kraftfullt bidrag i begge budsjettene.
Lønnsomme tiltak blir ikke gjennomført
Paradoksalt nok er grunnen til at disse åpenbart gode energitiltakene ennå ikke har blitt gjennomført, at de ofte er lønnsomme.
Men utfordringen med energieffektivisering for både husholdninger og bedrifter er at kostnadene kommer i forkant, mens gevinsten ofte hentes ut over lang tid etter at tiltaket er gjennomført.
Fordi energieffektivisering ofte er lønnsomt, har ikke myndighetene villet hjelpe til med nødvendig økonomisk støtte til husholdninger og bedrifter. Økonomisk teori tilsier nemlig at det ikke skal være nødvendig med støtte.
Men det hjelper ikke at investeringer i energieffektivisering er lønnsomme på papiret, når husholdninger og bedrifter likevel ikke gjør disse investeringene.
Energibruken i bygg kan halveres
Neste års statsbudsjett må bidra til å ta igjen mange år med forsømmelser. Det krever kraftfulle satsinger, men effekten vil være tilsvarende sterk.
For energibruken i norske bygg kan faktisk halveres, ifølge en ny forskningsrapport fra Sintef og Skanska. Gjennom oppgradering av energistandard ved nybygg og rehabilitering, omlegging til energieffektive varmepumper og solceller, kan strømforbruket kuttes med så mye som 13 TWh innen 2030. Et helt avgjørende bidrag til klimaomstillingen.
Ifølge den samme rapporten, må det satses stort: 18 milliarder i merinvesteringer hvert år frem til 2030. Det offentlige må bidra med 4-5 milliarder i årlig støtte til boliger og yrkesbygg.
Det kan høres mye ut, men sammenlignet med strømstøtte, vil støtte til energieffektivisering være langt mer bærekraftig og betale seg mange ganger over tid.
Energieffektivisering vil kutte både strømforbruk og klimagassutslipp - og ikke minst kutte strømregningene for husholdninger og bedrifter.
En god start
SV har foreslått ytterligere 500 millioner til energieffektivisering og utbygging av solenergi i sitt alternative budsjett. Det vil være et godt første skritt i det som bør bli en opptrapping til det nødvendige nivået.
Gevinstene for samfunnet er store. Dette er velprøvde tiltak vi vet at virker. Effektene vil komme allerede denne stortingsperioden.
De politikerne som fastholder at det er viktig å ta vare på naturen, nå klimamålene for 2030 og sikre stabile strømpriser, må prioritere energieffektivisering.