Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Torsdag satte Norges Bank nok en gang opp styringsrenta. Dette var som forventet og i tråd med tidligere signaler fra sentralbanken. Den nye styringsrenta er nå på 0,75 prosent.

Konstituert sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier at vi må være forberedt på nye rentehopp det nærmeste året. Mest sannsynlig kommer den neste renteøkningen allerede i juni. Norges Banks ferske prognose innebærer at styringsrenta øker til 2,5 prosent ved utgangen av neste år. Det er et høyere nivå enn det som ble skissert før jul i fjor.

Myndighetene i Norge styrer økonomisk på to måter: Regjeringen og Stortinget bruker statsbudsjettet som instrument. Norges Bank har ansvar for pengepolitikken ved å fastsette styringsrenta, som igjen danner grunnlaget for bankenes låne- og innskuddsrenter.

Politikerne har de to siste årene klokelig pøst på med oljemilliarder for å motvirke de negative effektene av koronapandemien. Men nå er pandemien på hell. Derfor er det tid for å stramme inn på pengebruken over statsbudsjettet. På samme måte har Norges Bank stimulert økonomien ved å sette renta ned til null. Når det nå går godt i Norge, er det fornuftig av Norges Bank å sette opp styringsrenta. Målet for Norges Bank er å sikte seg inn på en prisstigning på rundt to prosent.

Norges Bank står overfor flere økonomiske faktorer som må veies hårfint mot hverandre. Krigen i Ukraina har ført til høyere oljepris, som igjen har resultert i at den norske krona har styrket seg. Dette vil svekke norsk industris konkurransekraft. Bakteppet er samtidig at Norge nå går godt. Lønns- og prisveksten har vært høyere enn tidligere anslått. I denne situasjonen krever fagbevegelsen økt kjøpekraft i årets lønnsoppgjør, altså at lønningene stiger mer enn prisene.

Renta har lenge ligget på et unormalt lavt nivå. Et noe høyere rentenivå er et økonomisk sunnhetstegn. Utfordringen er at mange nordmenn lenge har vært bortskjemte med en lav rente og tatt opp boliglån i den villfarelse av at lav rente er det normale. Og nå kommer økte renteutgifter på toppen av rekorddyr strøm, høye priser på fossilt drivstoff og økte priser på viktige varer.

Derfor forlanger mange nordmenn at politikerne skal kompensere på ulike måter. Statsbudsjettet sveller da i tilfelle ut, og norsk økonomi blir overopphetet. Hvis politikerne her gir etter et slikt press, vil Norges Bank måtte svare med en unormalt høy rente.

Økonomisk løssluppenhet fra politikernes side vil straffe seg i form av skadelig høy lånerente. Dette vil ramme vanlige husholdninger og bedrifter dramatisk. Norges Bank har et effektivt ris bak speilet. Det er å håpe at det ikke blir bruk for dette virkemiddelet.