Trude Tinnlund, LO-sekretær 

I et intervju i VG 14. august hevder FrP-leder Sylvi Listhaug at den norske skolen har spilt fallitt og vil i praksis løfte frem enerne. På spørsmål fra VG sier hun at hun vil utrede en nivå-delt norsk skole.

Det er et brudd med den skolen vi har i dag. Og det har lite støtte i forskningen, det kan tvert imot bidra til å øke ulikhetene. Den norske fellesskolen fører til store forskjeller, hevder hun, mens realiteten er at fellesskolen virker i motsatt retning. 

Den norske fellesskolen har lange og stolte tradisjoner og er en bærebjelke i det norske velferdssamfunnet. Den offentlige fellesskolen legger til rette for mestring, medbestemmelse, demokratiforståelse og utvikling av hele mennesket.

Det er viktig når man skal utvikle barn til å bli gjengs samfunnsborgere. Fellesskolens kjerneverdier er viktige i arbeidet for å motvirke utenforskap og ulikhet, og den er en viktig arena for utvikling av samarbeidsferdigheter og tillit.

Dette vil FrP-leder Sylvi Listhaug til livs.  

Norsk skole utjevner 

Vi vet at selv om familiebakgrunn betyr mye for hvordan du presterer i skolen, så betyr det mindre i Norge enn mange andre land. Det viser funn fra den internasjonale skole-undersøkelsen PISA.

Vi vet også at det er mindre variasjon mellom skoler i Norge hva gjelder leseprestasjoner sammenlignet med mange andre land. Det betyr mindre hvor du bor eller hvem foreldrene dine er i Norge, enn i mange andre land. Det norske skolesystemet reproduserer ikke forskjeller i like stor grad.

Dette vil Listhaug tydeligvis endre. 

I motsetning til Listhaug mener derimot LO at det å gå på samme skole - ja til og med i samme klasse - ikke er til hinder for at man får god, individtilpasset undervisning.

Målet i norsk skole er at alle gjennom å få utfolde sine evner og individuelle ferdigheter også bidrar til det beste for fellesskapet. 

Skolen kan bli bedre  

Samtidig er LO enig i at skolen kan bli enda bedre. Vi har tatt til orde for å revitalisere den offentlige fellesskolen og løfte fram verdiene den er tuftet på.

Vi vet mange lærere dessverre ikke har tid nok til god nok oppfølging av hver enkelt elev, som en følge av stort press på rapportering og dokumentasjon. Stadig flere lærere bruker alt for mye tid på unødvendig byråkrati. Derfor jobbes det også med en tillitsreform.

Gi lærerne tid til å være lærere, ikke byråkrater.  

En for teoritung skole favoriserer barn fra akademikerforeldre. Høy prioritet av lese-, skrive- og regneferdigheter er viktig. Men skolen er mer enn å lære gangetabellen.

Forskning tyder på at mer satsing på praktisk-estetiske læremetoder og håndverksfag kan smitte positivt over på læring av andre fag, også de teoretiske fagene, gjennom mestringsopplevelsene.

En høyere prioritering av yrkesfaglig kompetanse i grunnskolen vil dessuten styrke grunnlaget for senere utvikling av fremragende yrkesfaglig kompetanse.  

«Det trengs en landsby» 

LO mener at det er behov for kjerneverdiene i den offentlige fellesskolen. Både arbeidslivet og samfunnet forøvrig etterspør sosiale ferdigheter og kritisk refleksjon. Det bidrar til å ta vare på og styrke tillitskapitalen vår.

Skolen er den viktigste arenaen for å lære og å trene oss til samhandling. Det frykter vi står for fall, dersom Listhaug vinner frem. 

«Det kreves en landsby for å oppdra et barn», heter det. Det mener vi i LO og. Det er derfor dette med fellesskap er så viktig for oss. Derfor er det viktig med et skolesystem som er inkluderende og som bidrar til utjevning.

Trygge økonomiske rammer for fellesskolen er en forutsetning for en forutsigbar skolehverdag, med mulighet til langtidsplanlegging, nok bemanning og til å få mer vektlegging av praktiske håndverksfag. Og, jeg gjentar, at lærerne får være lærere.

Det er viktig for de ansatte og det er viktig for elevene.