Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

En rapport om ny Avtalefestet pensjon ligger på bordet. LO og NHO er enige om det meste. Problemet er finansieringen, hvor partene står langt fra hverandre. Samtidig er det politisk strid om staten skal ta en større del av regningen. Dagens regjering holder igjen, men Ap-leder Jonas Gahr Støre lover å spytte inn mer penger dersom han får regjeringsmakt til høsten.

Utgangspunktet er at dagens AFP-ordning har noen huller som det er et bredt ønske om å tette. I dag er det slik at du må ha jobbet sju av de siste ni årene i en AFP-bedrift for å få denne tilleggspensjonen. Og du må være i denne bedriften helt til du fyller 62 år. Mister du jobben like før, går du glipp av hele AFP-pensjonen. Bedriftens årvisse innbetaling til ordningen forsvinner i det store sluket.

En ny og forbedret AFP vil naturlig nok føre til at flere kvalifiserer til å få en slik tilleggspensjon. Den ekstraregningen må betales på en eller annen måte. De samlede merutgiftene fram til 2050 blir på 24 milliarder kroner. Det er 8,4 prosent mer enn utgiftene til dagens ordning. I dag dekker statens bidrag en tredel av AFP-utgiftene, om lag 2,5 milliarder i året.

– Vi vil redde AFP-ordningen, sammen med partene, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre. Erna Solbergs regjering vil ikke putte mer penger i potten. Partiet Venstre går til valg på å fjerne statens bidrag. LO krever at størrelsen på AFP-pensjonen skal være som i dag, men NHO vil ikke påføre bedriftene økte pensjonskostnader. Begge parter må derfor være villige til å fire på sine krav, og staten må øke sitt tilskudd. Ellers blir det ikke mulig å sette to streker under svaret.

AFP-floken blir ventelig tema for lønnsoppgjøret neste år. Blir det da enighet, kan den nye AFP-ordningen være på plass i 2023. Til forskjell fra dagens ordning vil alle år i en AFP-bedrift telle som grunnlag for det som til slutt blir utbetalt som ny AFP-pensjon. Den nye ordningen vil kunne bli et konkurransefortrinn for de aktuelle bedriftene, også når det gjelder å rekruttere yngre arbeidstakere. Men AFP må ikke bli så dyr for bedriftene at de kvier seg for å inngå tariffavtaler.

Den nye AFP-ordningen må innrettes slik at den bidrar til å styrke det organiserte arbeidslivet. Både fagbevegelsen og arbeidsgiverne trenger en slik gulrot for å kapre flere medlemmer i sine rekker. Den norske samfunnsmodellen må nemlig pleies internt i arbeidslivet. Samtidig må staten tilskynde denne prosessen. Et regjeringsskifte til høsten synes derfor å være nødvendig.