Hele arbeidsinkluderingsfeltet står nå midt i et paradigmeskifte. Nav har vært klinkende klare: Frem mot 2030 vil vi flytte blikket, skriver Dag Sandvik og Kenneth Stien.
Kristin M. Johansen
Debatt
Ny rapport røper suksessoppskrift på arbeidsinkludering
Fersk forskning gir ny innsikt i hvordan ulike arbeidsrettede tiltak spiller sammen. Nærmer vi oss en oppskrift på hvordan vi skal få flere av de som står lengst unna arbeidslivet i jobb?
Nylig lanserte Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) en ny rapport om arbeidsinkludering.
Vi sier det først som sist: Rapporten bør være obligatorisk lesning, både for de som vedtar arbeidsmarkedspolitikken – og for de som setter politikken ut i live.
I rapporten analyserer AFI effekten av midlertidig lønnstilskudd som virkemiddel for å hjelpe de som står lengst unna arbeidslivet i jobb.
Konklusjonen er klar: Sannsynligheten for å komme i jobb er signifikant høyere hvis tiltaksdeltakeren har vært innom ett eller flere andre arbeidsforberedende tiltak eller opplæringstiltak før lønnstilskuddet.
Denne kunnskapen mener vi bør brukes til å lage mer gjennomtenkte tiltakskjeder. De ulike arbeidsmarkedstiltakene og virkemidlene må settes i et effektivt samspill.
Hvis vi lener oss ensidig til lønnstilskudd får ikke de sårbare jobbsøkerne maksimalt ut av den hjelpen vi gir dem. De som står lengst unna arbeidslivet trenger skreddersydd støtte på sin ferd fra utenforskap til jobb.
Det er en politisk målsetting at midlertidig lønnstilskudd skal rettes mot utsatte grupper i arbeidslivet, som de med nedsatt arbeidsevne. Ved å gi økonomisk støtte til arbeidsgiverne, skal disse motiveres til å ansette personer de ellers ikke ville ansatt.
I tillegg argumenteres det politisk med at lønnstilskudd langt billigere for staten, enn det et skreddersydd tiltak som for eksempel Arbeidsforberedende trening (AFT) er for de grupper som står lengst unna jobb.
Men det finnes ikke tryllemiddel. Skal man bruke lønnstilskudd er det viktig at brukernes behov er godt utredet og at det gjennomføres gode arbeidsevnevurderinger.
Hvis ikke dette er på plass, kan ordningen fort bli lettvint fordi arbeidssøkere tilsynelatende forsvinner ut av Nav-systemet.
Men hvis man ikke griper tak i de underliggende utfordringene som en arbeidssøker måtte ha, er sannsynligheten stor for at vedkommende faller ut av arbeid når tilskuddsperioden er over.
Den nye AFT-evalueringen fra Proba og Frischsenteret fastslår at AFT er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak.
Det er bare logisk at det å tilby en jobbsøker et tiltak som innebærer både kartlegging, veiledning og kompetanseheving, nødvendigvis vil koste mer enn å gi arbeidsgivere et kontantbeløp for å ansette kandidater de ellers ville stilt seg tvilende til.
Vi mener vi har våre ord i behold ved å hevde følgende: Samfunnsøkonomisk sett er det mer lønnsomt å bruke penger tidlig i løpet, for å øke sannsynligheten for å tiltaksdeltakerne kommer i jobb, enn det er å velge billige tiltak som skaper svingdørs-deltakere.
For hver krone vi bruker på å inkludere de med nedsatt arbeidsevne får vi to kroner igjen, viser Finansdepartementets utregninger.
Hele arbeidsinkluderingsfeltet står nå midt i et paradigmeskifte. Nav har vært klinkende klare: Frem mot 2030 vil vi flytte blikket.
Fremover skal arbeidsinkluderingsbransjen ikke lenger først og fremst måles på hvor mange vi får formidlet til jobb, og hvor raskt vi får det til, men på i hvilken grad kandidatene blir værende i jobben.
Varig tilknytning til arbeidslivet, også kjent ved begrepet jobbfastholdelse, er Navs nye mantra. Som representanter for mer enn 300 arbeidsinkluderingsbedrifter er vi positive til denne forflytningen av fokus.
Er det noe bransjen vår vil, så er det å hjelpe våre deltakere med å få et varig fotfeste i arbeidslivet.
Sett i lys av Navs målsetninger vi vil gå så langt som å hevde følgende: Rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet gir en oppskrift på vellykket arbeidsinkludering. Og det er ikke tvil om at lønnstilskudd hører hjemme på tiltakslisten.
Spørsmålet er heller når lønnstilskudd skal tilsettes i miksen for at vi skal lykkes best mulig. Vi mener i likhet med AFI at vi vil få maks effekt ut av midlertidig lønnstilskudd hvis Nav-veiledere får planlegge et løp som treffer den enkeltes arbeidssøkers behov for opplæring og praksis.
Her kan også mulige arbeidsgivere involveres. Det å inkludere de som skal ansette på et tidlig tidspunkt, kan bidra til å designe kandidatens vei også ut ifra hva næringslivet trenger.
Hvis vi lykkes med dette, vil Nav i nært samarbeid med tiltaksarrangører kunne igangsette målrettede opplærings- eller praksisløp.
Midlertidig lønnstilskudd alene er ikke god ressursbruk. Men lønnstilskudd kan inngå som en naturlig siste-etappe i arbeidssøkerens stafettløp inn mot det ordinære arbeidslivet der arbeidsrettede tiltak er de første etappe.
Det er det som gir effekt.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet
Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland.
Privat