JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Ny usikkerhet om lakseskatt

Det er på høy tid at laksemilliardærene betaler mer til fellesskapet, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

Det er på høy tid at laksemilliardærene betaler mer til fellesskapet, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Det er svært beklagelig at det ikke blir et bredt forlik.

kjell.werner@anb.no

Det blir ikke noe bredt politisk forlik om lakseskatten. Nå må regjeringspartiene finne en løsning med SV.

Dermed blir grunnrenteskatten på fiskeoppdrett høyere enn det som kunne ha blitt alternativet.

Samtidig ligger det an til omkamp dersom det blir borgerlig flertall ved stortingsvalget i 2025.

Regjeringens forslag til grunnrenteskatt på oppdrett ble møtt med massiv motstand fra havbruksnæringen og kritikk fra den politiske opposisjonen.

Det ble i utgangspunktet foreslått en ekstraskatt på 40 prosent, men kritikken i høringsrunden førte til at regjeringen gikk ned til 35 prosent i det endelige forslaget som ble lagt fram for Stortinget.

Og ifølge Senterpartiets Geir Pollestad ble opposisjonen tilbudt 30 prosent i forhandlingene.

Men 3-4 milliarder kroner i lavere skatt enn foreslått var ikke godt nok for Høyre, Venstre og KrF. Høyres Helge Orten forteller at partiet ville ha 15 prosent ekstraskatt. Avstanden ble for stor.

Viljen til kompromiss var for svak. Partene strides naturlig nok om hvem som må ta ansvar for at det ikke ble noe bredt forlik.

Resultatet er i hvert fall at regjeringspartiene nå «går tilbake» til 35 prosent lakseskatt.

Med det som basis skal det forhandles med SV, som i utgangspunktet ønsker en lakseskatt på 48 prosent. Det er imidlertid grunn til å merke seg SVs Kari Elisabeth Kaskis uttalelser i Politisk kvarter.

Der avslørte hun vilje til å svelge et bredt forlik, selv om SV isolert sett ville ha tapt på det. «Noen ganger er det verdt å gå med på en lavere skattesats for å få mer stabilitet», sa Kaski forbilledlig.

Det er å håpe at SV legger seg på den samme konstruktive tilnærmingen i forhandlingene med Ap og Sp.

Det er på høy tid at laksemilliardærene betaler mer til fellesskapet.

De store havbruksselskapene går svært godt økonomisk. Derfor er det absolutt på sin plass å innføre grunnrenteskatt på fiskeoppdrett. Her handler det om å disponere deler av fellesskapets eiendom som innsatsfaktor i næringsvirksomhet.

Kraftselskapene som utnytter våre fosser og vassdrag for å produsere strøm har i årevis betalt grunnrenteskatt. Det samme er tilfelle for oljebransjen som opererer på norsk sokkel. Parallellen til havbruk er klar.

Det er svært beklagelig at den borgerlige opposisjonen, anført av Høyre, ikke hadde større vilje til kompromiss om lakseskatten.

Nå vet ikke havbruksselskapene hva de på sikt skal forholde seg til. Det skinner tydelig gjennom at Høyre lenge har ønsket å plassere hele skatteansvaret hos Ap og Sp.

Høyre kan tilsynelatende framstå mer næringsvennlig og slipper å vise kort i denne runden. Men også Høyre kommer til å trenge det meste av inntektene fra lakseskatt for å få sine budsjetter til å gå opp.

Da vil hovmod stå for fall.

Annonse
Annonse