Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Senterpartiet har forlatt regjeringen, og det blir nye fronter i strømpolitikken. Dette vil vi merke både før og etter stortingsvalget i september.

Skal vi tro meningsmålingene, vil det bli ekstra spennende i valgkampen. På målingene er det nemlig jevnt mellom «blokkene» i strømstriden.

Skillelinjene i strømpolitikken følger i hovedsak holdningen til EU/EØS, slik vi elegant og litt forenklet fikk demonstrert i Debatten på torsdag.

Partilederne i Frp, Sp, SV, Rødt og KrF sto på venstre side. Politikerne fra Ap, Høyre, Venstre og MDG var plassert på høyre side. De fire sistnevnte partiene har solid flertall på Stortinget.

Allerede nå tilspisser det seg mellom nyskilte Ap og Sp. Trygve Slagsvold Vedum har signalisert at Senterpartiet vil legge fram flere forslag som skal gi mer nasjonal kontroll over både strømmarkedet og strømprisene.

Vedum føler seg fri til å rette opp i gamle synder.

Det første som skjer, er at Sp foreslår å stoppe arbeidet med å elektrifisere gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest.

Dette var et prosjekt Ap/Sp-regjeringen sa ja til i forkant av lokalvalget i 2023, men nå vil Sp bidra til å spenne bein på Støre-regjeringen.

Det kan bli flertall på Stortinget for et Melkøya-nei. Utfordringen er å få de aktuelle partiene til å samles om et felles opplegg, for her spriker forslagene i utgangspunktet.

Senterpartiet vil la gasskraftverkene putre og gå, mens SV krever fangst og lagring av de enorme CO2-utslippene. Energiminister Aasland mener det er uansvarlig å si nei nå. Han viser til at 30 prosent av prosjektet allerede er gjennomført.

Ap/Sp-regjeringen sprakk i forrige uke som følge av at statsminister Jonas Gahr Støre sto hardt på å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke. Sp sto like steilt på at dette var uaktuelt.

Nå er situasjonen at Støres rene Ap-regjering blir avhengig av Høyre, Venstre og MDG for å få innlemmet de tre direktivene i norsk lov.

Ap risikerer å bli slått i hartkorn med de samme tre partiene i lang tid framover. I hvert fall i strømpolitikken, men trolig også i andre EØS-spørsmål. Slik sett kan Ap komme til å måtte legge seg til høyre i dette landskapet.

Handlingsrommet i EØS-avtalen blir da kanskje ikke utnyttet til fulle, til den øvrige venstresides store fortvilelse. Men det er grunn til å minne om at inneværende statsbudsjett fortsatt må justeres i samarbeid med Sp og SV.

Det store spørsmålet er hvordan skilsmissen mellom Ap og Sp vil slå ut i neste månedene.

Da bruddet var et faktum torsdag, følte jeg meg sikker på at Sp ville vinne mest på å få en strømdebatt på egne premisser, satt opp mot hva Ap kunne tjene på å stå ren og rank overfor Brüssel.

Men ett døgn senere var situasjonen en annen. Da lanserte statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland nye takter i strømpolitikken.

Som elektrisk lyn fra klar himmel ble fastpris på 40 øre framstilt som en saliggjørende løsning for dem som vil ha mer forutsigbare strømregninger. I mange tilfeller blir dette billigere enn flytende spotpris medregnet strømstøtte.

Plutselig var det Ap som hadde initiativet i strømdebatten.

Jonas Gahr Støre har i dag en bedre sak enn han hadde for en uke siden. Dermed er det mer usikkert om det er Støre eller Vedum som har mest å tjene på skilsmissen.

Det første svaret får vi når meningsmålingene for februar foreligger. Fasiten kommer valgnatta 8. september.

Jeg forsøker meg på litt kvalifisert gjetting. Både Ap og Sp kan trolig vinne noe på den nye strømdebatten, hver på sin kant. Sp-potensialet er kanskje størst.

Samtidig er det begrenset hvor mye Sp kan hente blant tidligere sympatisører som har rømt til Frp, for her er partiene enige i sak.

Det er på sin plass å heve blikket og se framover. Dersom snittet av de siste meningsmålingene hadde vært valg, ville «strømkameratene» Ap, Høyre, Venstre og MDG fått 86 mandater i det norske parlamentet. Det trengs 85 mandater for å få flertall i Stortinget.

Bare et lite løft for andre partier er altså nok til å gi «strømopposisjonen» flertall. Dette kan fort bli en ubehagelig utfordring for regjeringen, uavhengig av om det er Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som da er statsminister.

Erna Solberg vil i tilfelle måtte tvinge Sylvi Listhaug i kne. Jonas Gahr Støre kan risikere å bare få MDG som venn i strømpolitikken.

Dersom Listhaug blir statsminister, vil hun kunne presse Solberg inn i en ny virkelighet. Dette vil bli et mareritt for Høyre-lederen.

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er begge tjent med å unngå at strømopposisjonen får flertall.

Støre har i så måte hjulpet seg selv og Solberg langt på vei med fastprisen. Uten dette geniale grepet ville løpet trolig vært kjørt. Kampen for den rene og ranke EØS-linjen i strømpolitikken må ikke gå tapt i høstens valg.

Erna bør skjenke Jonas en vennlig tanke og samtidig utnytte lissepasningen til begges fordel.