Dessverre opplever jeg at ytelser blandes sammen og ønsket om tabloide overskrifter overskygger debatten. Dette er uheldig, skriver Sigrid Ofstad.
Hanna Skotheim
Debatt
«Økonomisk sosialhjelp er ment å være en midlertidig ytelse, fattigdom kan for en del bli et vedvarende problem»
Debatten om fattigdom er viktig. Så viktig at den må være faktabasert og gjengis på en rettferdig måte.
Jeg ble nylig bedt om å uttale meg på telefon til Fontene i forbindelse med en reportasje som skulle lages om satsene for økonomisk sosialhjelp i Bergen. Jeg ble fortalt at flere andre FO-medlemmer med ulik tilknytning til Nav i Bergen skulle intervjues i reportasjen, og jeg forventet ikke at saken skulle bli presentert som et individuelt intervju av meg som skulle stimulere til opphetet debatt i sosiale medier.
Jeg forstår dem som reagerte på saken, for det var ikke slik den var ment fra min side. Kommentarene ble tatt ut av kontekst, jeg ble ikke tilbudt sitatsjekk og viktige presiseringer ble utelatt fra saken. Jeg er redd for at den uheldige vinklingen kan ha ødelagt for det som kunne ha blitt en konstruktiv debatt om ytelser og bekjempelse av fattigdom.
Den erfaringen jeg har fått etter intervjuet med Fontene, fører til at jeg vil vegre meg mot eventuelt nye intervjuer med journalister senere. Jeg ønsker med dette leserinnlegget å skrive med egne ord hva jeg faktisk mente da jeg ble intervjuet.
Debatten om fattigdom er viktig. Så viktig at den må være faktabasert og gjengis på en rettferdig måte.
Dessverre opplever jeg at ytelser blandes sammen og ønsket om tabloide overskrifter overskygger debatten. Dette er uheldig. Kanskje aller mest for dem debatten faktisk angår, de som mottar hjelp fra det offentlige.
På nettsiden til Statsforvalteren i Vestland står det at «Den som ikke greier å forsørge seg selv, kan søke om sosialhjelp. (…) Økonomisk sosialhjelp skal først og fremst være en midlertidig ytelse, og meningen er at den som søker hjelp, skal bli i stand til å hjelpe seg selv etter hvert». Slik defineres også økonomisk sosialhjelp på Nav sine hjemmesider. En midlertidig ytelse er ment å være kortvarig og skal ikke gis over lang tid, dette fordi ytelsen er utformet for å kunne dekke et kortvarig behov.
Derfor blir det forvirrende når mange snakker om «økonomisk sosialhjelp» og egentlig mener uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, kvalifiseringsstønad, overgangsstønad, introduksjonsstønad, støtte fra husbanken, utdanningsstipend fra lånekassen eller andre offentlige ytelser og støtteordninger. Økonomisk sosialhjelp er en kommunal ytelse som kan variere fra kommune til kommune, de andre ovennevnte ytelsene er fastsatt etter nasjonale satser og dermed lik, uavhengig av hvilken kommune mottaker er bosatt i.
Økonomisk sosialhjelp er som nevnt en midlertidig ytelse. En som er ment til dem «som ikke greier å forsørge seg selv».
Men er ikke kjennetegnet ved fattigdom, eller vedvarende lavinntekt, nettopp at den er vedvarende? Er det ikke da bedre å heve de mer langvarige ytelsene, slik at de som mottar dem faktisk greier å forsørge seg?
Derfor mener jeg at det er bedre å heve stønadsnivået på de nasjonale trygde- og støtteordningene, før man hever satsene for økonomisk sosialhjelp i Bergen ytterligere. Over halvparten av dem som mottar økonomisk sosialhjelp, får dette ved siden av andre ytelser. Nettopp fordi de andre ytelsene er for lave. Ved å heve sosialhjelpssatsene først, løfter vi bare flere over på supplerende økonomisk sosialhjelp.
Flere har først måttet få avklart rettighetene sine til offentlige ytelser, som AAP, for så å måtte søke statlig bostøtte hos Boligetaten. Om man må søke supplerende økonomisk sosialhjelp i tillegg, er det vanlig å måtte dokumentere inntekten sin regelmessig med den tilleggsbelastningen det medfører. Desto flere tilleggsytelser en mottar, desto flere summer, utbetalingsdatoer og rapporteringskrav må hver enkelt holde styr på. En konsekvens av dette kan være at flere får vansker med å disponere midlene sine
I tillegg krever denne praksisen også flere ansatte til å behandle søknadene. Etter min mening er dette ikke god bruk av offentlige midler. Offentlige ressurspersoner som kunne prioritert arbeid med tettere individuell oppfølging både i forhold til boligsosialt arbeid, økonomisk gjeldsrådgivning, helseavklaring, familieveileding og så videre.
Økonomisk sosialhjelp er ment som en midlertidig ytelse. Når flere likevel blir mottakere av sosialhjelp over lengre tid, er dette et tegn på at folk faller mellom flere stoler og at det finnes hull i velferdssystemet. Burde det vært laget nye støtteordninger som kan favne om flere av dem som faller mellom stolene? Eller bør man se på om inngangsvilkårene for de ytelsene vi allerede har er for strenge?
Alle kriser har det til felles at de rammer hardest dem som har det vanskeligst fra før. Når strømpriser, renter og kostnaden på matvarer, drivstoff og forbruksvarer blir høyere, vil hver enkelt sitte igjen med mindre. Dette gjelder alle, men får størst følger for dem som sliter med å få endene til å møtes.
Dette er et politisk problem. Vi i Nav utfører det politikerne bestemmer. Nå trenger vi en helhetlig sosialpolitikk.
De siste tiårene har det vært bred politisk enighet om at det skal lønne seg å stå i jobb og det skal lønne seg å ta utdanning. Baksiden av den såkalte arbeidslinjen, er at det kan oppleves som en økonomisk tilleggsbelastning for dem som står utenfor. Derfor er jeg glad for at FO står opp for et likeverdssamfunn, også for dem som står i lavlønnsyrker og utenfor arbeidslivet.
I Bergen har det vært politisk vilje til å heve sosialhjelpssatsene, og holde barnetrygden utenfor beregningen av sosialhjelp. Nå når sosialhjelpssatsene i Bergen nesten tariffsatsene for noen som jobber 80–100 prosent i et lavlønnsyrke (se eksempler nederst i innlegget). Derfor er jeg usikker på om ytterligere heving av sosialhjelp i Bergen bør være den øverste prioriteringen for å få flere ut av fattigdom.
Økonomisk sosialhjelp i Bergen – to eksempler
Ole Palmstrøm
Personer uten inntekt, eller med lav inntekt kan ha rett på full, eller supplerende økonomisk sosialhjelp til livsopphold (sist oppjustert mars 2022), husleie og løpende strømutgifter. Det presiseres at livsoppholdssatsene er veiledende, og at det gjøres individuelle vurderinger i hver enkelt sak.
I tillegg vil familien motta barnetrygd på 3.162,-. Familien vil også få dekket 1 fritidsaktivitet med inntil kr 3.000,- per år per barn i skolealder, samt få utdelt et Aktivitetskort til hvert av barna. Familier i Bergen med lav inntekt får fritak for SFObetaling og barnehagebetaling.
Ole Palmstrøm
Mest lest
Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.
Tormod Ytrehus
Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil
Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.
Ole Martin Wold
Josefine (22): – Får følelsen av at jeg ikke blir verdsatt nok til å fortjene å pensjonere meg
Jan-Erik Østlie
SAS driver hærverk på den nordiske modellen, mener pilot-leder
Satsene offshore økes med 25.000 kroner fra 1. juni 2022, opplyser Industri Energi.
Håvard Sæbø
Ingen streik: Dette er den nye lønna til offshoreansatte i oljeservice
Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen.
Jan-Erik Østlie
Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken: – Jeg har ikke noe annet valg
– At folk har stått i kampen, er grunnen til at vi har fått det såpass enkelt, mener Silje Klemetvold. Hun og Silje Heide har vært gift siden 2013.
Håvard Sæbø
Silje og Silje vil skjerme barna: – De trenger ikke vite at ikke alle aksepterer vår familie
Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.
Jan Inge Haga
Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt
Streikevarsel, mangel på tilsette og bygging av nytt bagasjeanlegg på Oslo Lufthamn. Det er fleire grunnar til at reisande kan oppleve forseinkingar på norske flyplassar i sommar.
Tormod Ytrehus
I sommar kan det bli meir flykaos. Her er noko av grunnen
Hanna Skotheim
Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd
LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.
Håvard Sæbø
LO har satt ned foten i krangel om lageransatte
Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus?
Anna Granqvist
Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus? Ar gausiu uždirbtą Norvegijoje pensiją, išvykęs gyventi į kitą šalį?
Jan-Erik Østlie
LO frykter flere ledige etter rentehopp: – Jeg er bekymret
ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.
Håvard Sæbø
Per var åpen homofil på arbeidsplassen: – Du måtte regne med kraftig trakassering
Voss-anlegget blir nedlagt i løpet av 2022, har Tines konsernstyre besluttet.
Erlend Angelo
Tine legger ned sitt meieri på Voss: – En trist dag
Lockout er definert i arbeidstvistloven av 2012.
Sissel M. Rasmussen
Her er en kort forklaring på hva lockout er
Over 900 SAS-piloter blir tatt ut i streik dersom ikke meklingen mellom SAS-pilotene og SAS ender i enighet innen 29. juni.
Tormod Ytrehus
Alle SAS-pilotene i Norge vil bli tatt ut i streik fra dag én
STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)
nyebilder.no
Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka
Lanseringen ble gjort midt i produksjonshallen til Rosenberg verft. Her er statsminister Jonas Gahr Støre sammen med Ap-veteran Gunnar Berge.
Helge Rønning Birkelund
Regjeringen gir inntil 60 milliarder til grønn industri
Hvordan grave en sikker grøft? De regionale verneombudene for bygg og anlegg har laget revidert veileder om dette.
Illustrasjon: Lina Raknes
Fire store endringer i det nye lovverket for grøftearbeid
Debatt
Dessverre opplever jeg at ytelser blandes sammen og ønsket om tabloide overskrifter overskygger debatten. Dette er uheldig, skriver Sigrid Ofstad.
Hanna Skotheim