Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Nå blir også regjeringens domstolsreform skutt ned. Ap, Sp, SV og Frp sier klart nei til å redusere antall rettskretser. Og «firerbanden» har flertall på Stortinget. Reformen blir dermed dømt nord og ned.

«Vi ber regjeringen om ikke å gjennomføre de planlagte strukturendringene mot stortingsflertallets vilje», skriver de fire partiene i en felles erklæring. Bakgrunnen er en utredning som endte opp i en anbefaling om å redusere antallet tingretter fra 60 til 22. Protestene ble mange. Dette ble for sterk kost for regjeringen, som i februar signaliserte en mellomløsning der alle tingstedene opprettholdes, men organiseres i større administrative enheter. Dermed blir det færre sorenskrivere.

Følg oss på Facebook

Regjeringens forslag er fortsatt på høring, og det endelige opplegget er ennå ikke lagt fram. Likevel vender stortingsflertallet tommelen ned allerede nå. Regjeringen har skissert et fornuftig kompromiss. Nærheten til tingrettene blir beholdt. Samtidig blir det en mer fleksibel ordning som åpner for å flytte rettssaker til saler der det er liten eller ingen kø. Videre vil det bli enkelt å flytte på dommere og utvikle et større faglig miljø med rom for spesialisering.

Baksiden av medaljen er at 40 av domstolene blir stående uten en lokal sorenskriver. Det springende punktet blir framtidig finansiering. Her hører det med til historien at domstolene har blitt hardt rammet av budsjettkuttene som følge av regjeringens reform for avbyråkratisering og effektivisering.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Dommerstanden og domstolsadministrasjonen er sjokkert over at stortingsflertallet nå skroter den siste rest av reformen. At Senterpartiet er imot reformen er som forventet. Men at både Ap og Frp sier nei er virkelig overraskende. Det er grunn til å minne om at Arbeiderpartiets Lene Vågslid i februar karakteriserte regjeringens forslag som «veldig bra». Og det var daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) som i august 2017 oppnevnte domstolskommisjonen. Den gang var det ifølge Amundsen «behov for å utrede hvordan domstolene bør organiseres».

Men det var den gang og ikke nå. Frp, Ap og SV kappes nå om å gå i Senterpartiets fotspor. Problemet er at det blir misforstått distriktspolitikk å holde fast på dagens struktur for domstoler. De små tingrettene med få ansatte er sårbare. Det kan gå på rettssikkerheten løs. Også innenfor dagens system er det riktignok en åpning for å flytte på dommere, men det vil bli lettere å praktisere innenfor større administrative enheter.

– Dette er en god dag for domstolene, og en god dag for distriktene, sa regjeringens ferske distriktsminister Linda Hofstad Helleland da regjeringens høringsforslag ble presentert i februar. I dag er det en dårlig dag for domstolene, distriktene og ikke minst for regjeringen. Velgerne får dømme.