Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagavisen

Språket vårt er snart tømt for dekkende ord og uttrykk for moralen og dømmekraften til norske ledere.

Derfor var «men faen da, er det mulig» det eneste som ramlet ned i hodet mitt forrige uke da E24 brakte nyheten om at Norsk Industris mangeårige leder Stein Lier-Hansen hadde brukt 2,4 millioner kroner på å leie jaktterreng på Hardangervidda og fly sine kontakter inn med sjøfly.

Oppdaterte tall fredag kveld antyder at han skal ha brukt rundt 1,2 millioner i året på jakt. Totalt skal direktøren ha brukt to millioner årlig på representasjon.

Begynnelsen av desember var sist Lier-Hansen figurerte i avisenes overskrifter. Han ga seg veldig overraskende og med nær umiddelbar virkning i NHOs spydspiss Norsk Industri.

Motparten til Fellesforbundet og LO, arbeidsgivernes mann i frontfagsforhandlingene. En legende i norsk arbeidsliv. Arbeiderparti-politikeren som gikk over «to the dark side», og drev beinharde forhandlinger for arbeidsgiverne. Mot arbeidsfolk.

Nei, det var på tide, var historien han fortalte. På tide med nye kluter i selskapet han hadde ledet i nesten 20 år. Selv skulle 68-åringen begynne i Bellona. Han fortalte at han alltid hadde brent for det grønne skiftet.

For en sak å gå på! Han skulle altså helt uselvisk kaste seg inn i kampen for framtida! Det var nesten rørende. Portrettet i Klassekampen 30. desember hadde tittelen «Tilbake til naturen».

Men Lier-Hansen har alltid vært i naturen. Selv når han skulle vært på kontoret. I åtte år betalte Norsk Industri for tilgangen til ei hytte inne på viddene. Fram til 2015 hadde han betalt for bruken privat. Men selvsagt er det billigere å la arbeidsgiver ta regninga.

17.000 dekar med jaktterreng, dit Lier-Hansen, ifølge E24, tok med venner, familie og sikkert forretningsforbindelser. Ingen i styret hans visste om jaktterrenget som de − medlemmene i Lier-Hansens organisasjon − betalte for.

Før i høst. Hyttepraksisen ble umiddelbart satt strek for av styret. 1. januar var Lier-Hansen ute. Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble han avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken. Lier-Hansen mener pengebruken var «helt innenfor». Nå er han helt utenfor.

Aktuelt: Stein Lier-Hansen risikerer betydelig skattesmell etter hytteturene

Styreleder Ståle Kyllingstad sier at Lier-Hansens hemmelige relasjonsbygging «er langt fra det Norsk Industri ønsker å være forbundet med».

NHO-sjef Ole Erik Almlid har kalt det en «uakseptabel bruk av medlemmenes penger». Fellesforbundets leder Jørn Eggum, Lier-Hansens mangeårige motpart, men også venn, har sagt «vi bruker ikke penger på den måten» og «dette er totalt ubegripelig».

Det er mye som er oppsiktsvekkende i denne historien. Selvbildet, rasjonaliseringen av goder til seg selv, hvor høyt over vanlige folks hverdag man kan stige uten å innse at fallhøyden er blitt for stor. Uten evne til, før det smeller, å tenke den enkle tanke: Hvordan vil det se ut?

Men verst er kanskje hemmelighetskremmeriet.

For det var likevel Norsk Industri, NHOs største medlemsorganisasjon med 3000 medlemmer, sin plan å la et av Norges mektigste mennesker komme unna. Og få snike seg ut ærefullt, under dekke av å skulle gjøre en jobb for det grønne skiftet.

Uten at offentligheten noen gang skulle vite.