Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Problemet er at det vil føre til en enda større grensehandel. «Du blir akkurat like tykk om sukkeret er fra Sverige eller Norge», sier Senterpartiets Geir Pollestad ganske så treffende.

Politikken er full av dilemmaer. Dette er ett av dem. Aftenposten kunne nylig fortelle at helsefaglige miljøer har gitt regjeringen klare råd om å gjeninnføre en avgift for å få den norske befolkningen til å begrense inntaket av sukker.

Inntil i fjor hadde vi en avgift på sukker i alt fra sjokolade til kjeks, brus og saft. Vi hadde også en avgift på alkoholfrie drikkevarer som var tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Disse to avgiftene ble avskaffet under Erna Solbergs regjering. Dette var i realiteten Fremskrittspartiets «fortjeneste».

Flere politikere, deriblant nåværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), var kritiske til at disse avgiftene ble fjernet uten å bli erstattet med en ny og mer treffsikker sukkeravgift. Og nå kommer altså kravet om en slik avgift fra en rekke helserelaterte fagmiljøer. Nasjonalforeningen for folkehelsen er blant disse. Det kan vi lese i høringssvarene til regjeringens arbeid med en ny stortingsmelding om folkehelse.

I høringsbrevet om denne saken skriver helseminister Kjerkol at særavgifter på alkohol, tobakk og sukkerholdige varer har lang tradisjon i Norge. Ifølge ministeren er det godt dokumentert at avgifter er blant de mest effektive virkemidlene. Men så vises det til at slike virkemidler må vurderes opp mot andre hensyn. I Hurdalsplattformen lover nemlig regjeringen at avgifter som rammer folk flest skal reduseres, at grensehandelen skal reduseres og at økonomiske og sosiale forskjeller skal utjevnes.

Kjersti Toppe (Sp), som nå er barne- og familieminister, har i en årrekke vært en varm forsvarer av å ha avgift på sukker, men det er intern strid om saken i Sp. Samtidig blir det dragkamp innad i regjeringen. Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Geir Pollestad, heller i retning av å si nei til ny sukkeravgift. Han begrunner motstanden med konsekvensene en slik avgift vil ha for handelsnæringen i form av økt grensehandel.

Ap/Sp-regjeringen lover konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv. Denne problematikken skal gjennomgås i lys av koronapandemien og erfaringene fra andre land. Her nevnes Danmark spesielt.

Pandemien har virkelig avslørt effektene av grensehandelen. Da grensene mot Sverige ble stengt, økte omsetningen i varehandelen og næringsmiddelindustrien merkbart i Norge. Salget av godterier og brus på norsk side tok virkelig av.

Men med en tilbakelagt pandemi er Norge igjen en del av en globalisert verden. Og grensehandelen skyter fart. Det innebærer tapte arbeidsplasser på norsk side. Grensehandelen er også et kroneksempel på unødvendig transport. Bilkjøringen som følger at nordmenn valfarter over til Sverige for å handle medfører normalt et CO2-utslipp på 50.000 tonn i året. Derfor er lavere avgifter på typiske lokkevarer god klimapolitikk.

Grensehandelen har økt med 55 prosent siden 2009. Nordmenn handlet for 16 milliarder kroner i 2019 i våre naboland. Alkoholholdig drikke, tobakk og snus er riktignok de viktigste lokkevarene hos Søta Bror, men godterier og brus bidrar også betydelig. Og når nordmenn først drar på såkalt harry-tur, blir det fort handlet litt for mye ekstra.

I tillegg kommer det faktum at en rekke matvarer er billigere som følge av forskjellig landbrukspolitikk i Norge og Sverige. Sp-politikere som ønsker redusert grensehandel, møter seg selv i låvedøra. For dem er norsk landbrukspolitikk viktigere enn handelslekkasje til Sverige.

Et livskraftig landbruk over hele landet har sin pris. Den prisen bør det norske folk være villige til å betale. Alternativet er at det blir folketomt i store deler av landet. Det er bare å se til den nærmest folketomme landsbygda i Sverige. Der har vi et blottlagt eksempel på hvordan vi ikke vil ha det i Norge.

Men det gode må ikke bli det bestes verste fiende. Vi bør ta noen konkrete og balanserte grep for å redusere grensehandelen. Derfor vil det være uklokt å gjeninnføre en sukkeravgift, om den er aldri så målrettet. Faktum er at vi er offer for en dominoeffekt som påvirker grensehandelen i vår del av verden. Den første brikken faller i Tyskland. Så følger Danmark, tett fulgt av Sverige. Dette skaper i neste omgang en utfordring for Norge.

Her kommer lærdommen fra Danmark inn i bildet. Et bredt politisk flertall i Danmark har gjennom trinnvise avgiftsreduksjoner på sukker, brus, alkohol og tobakk klart å redusere grensehandelen til Tyskland. Den nevnte dominoeffekten slår så inn. Siste brikke rammer Norge.

Spørsmålet er om den norske regjeringen tør å ta offensive grep med lavere avgifter som virkemiddel. Helsegevinst bør veies opp mot arbeidsplasser og skatteinntekter. Det hører med til bildet at regjeringen er avhengig av å ha SVs støtte for å få flertall for statsbudsjettene.

Det blir mildt sagt vanskelig å få SV med på lavere avgifter. For bakteppet er at SVs finanspolitiske talskvinne, Kari Elisabeth Kaski, ønsker å få utredet en ny sukkeravgift. Det heter så fint at den skal utformes etter helsegevinst og sukkerinnhold, men det betyr uansett økte avgifter på dette området.

Det er en kjensgjerning at høye avgifter virker begrensende på forbruket. Men det blir en lite effektiv politikk når det finnes store smutthull. I dag er det bare å ta seg en tur til Sverige for å slippe unna det norske avgiftstrykket på matvarer, godterier og drikkevarer. Mange nordmenn bor i rimelig nærhet til grensa. Og de som bor lenger unna kan importere godterier og brus ved å bestille via nettet.

Dersom avgifter skal kunne brukes effektivt for å presse fram et sunnere kosthold her til lands, må Norge få våre nærmeste naboer med på laget. Alternativet er en kamp mot vindmøller, som Norge er dømt til å tape. Den beste løsningen er derfor at EU innfører avgifter på sukkerholdige varer og at det samme gjelder Norge gjennom EØS-avtalen eller et norsk medlemskap i EU.

Og i tilfelle må vi tenke bredere enn som så. Det er ikke bare sukker som er usunt. For mye salt i maten er også et stort helseproblem. Inntaket av salt bør egentlig halveres. Listen over usunne matvareingredienser kan gjøres mye lengre.

Å få en europeisk løsning med høye avgifter på usunne matvarer er imidlertid lettere sagt enn gjort. Den mest realistiske løsningen er derfor å si nei til en ny sukkeravgift og bøte på problemet med effektive opplysningskampanjer om sunt kosthold.

Den siste tids diskusjon i kjølvannet av høye strømpriser og dyrt fossilt drivstoff vil også måtte telle inn politisk når regjeringen skal ta stilling til eventuelle nye avgifter. I så måte har Geir Pollestad gode kort på hånda.

Norge er en del av verden. Vi kan ikke stenge grensene for alt vi ikke liker. Pandemien og erfaringene fra våre naboland har gitt oss en lærepenge. Vi må unngå å svelge den bitre pillen.