Norge vil mangle 100.000 fagarbeidere i 2035 om ingenting gjøres, skriver Axel Fjeldavli. (Illustrasjonsfoto)
Maria Borch Mietinen/Flickr cc
Debatt
Praktisk talt uenige om en mer praktisk skole
Påstanden om at det er enighet mellom partiene om at skolen skal bli mer praktisk, bør nyanseres.
Hva er viktigst i skolen – at elevene lærer eller hvordan de lærer?
De siste tiårene har skolen blitt mye smalere i synet på hvilke ferdigheter som er viktige. Det har vært en storsatsing på lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Å prioritere det grunnleggende har vært fornuftig.
Men noe viktig har gått skeis på veien: Den praktiske tilnærmingen til læring har vært underprioritert. Å lære med hendene, med materialer og å bruke kroppen. Ikke alle barn lærer best ved å sitte med fjeset begravet i en pc-skjerm eller en bok.
Teoretisering av skolen dratt for langt, går ut over motivasjon og læring, og det står i veien for å få flere til å velge yrkesfag. Norge vil mangle 100.000 fagarbeidere i 2035 om ingenting gjøres.
Hvor mange 15-åringer tør å velge seg til teknikk og industriell produksjon om de aldri før har holdt i en rørtang?
Det virker å være ganske bred enighet i dag om at den praktiske læringen har blitt skjøvet til side i skolen av en for akademisk tilnærming til læring de siste tiårene. Men hvor bred er enigheten egentlig?
I en kommentar om skolepolitikk i forrige ukes Morgenbladet, skriver Aslak Bonde at medisinen om en mer praktisk skole nå blir foreskrevet av alle politiske partier.
Jeg har skrevet et kapittel i antologien Hode og hender (Brenna (red.), 2023) om forskjellene mellom høyre- og venstresiden i skolepolitikken, og mener Bondes påstand fortjener å nyanseres.
Ser man på programmene til de politiske partiene for inneværende stortingsperiode, er nemlig synet på hva som er god og viktig læring en av de viktige forskjellene mellom høyre- og venstresiden.
Programmene er det viktigste uttrykket for partiorganisasjonenes syn.
I venstresidens og sentrumspartienes programmer skrives det tydelig at skolen må bli mer praktisk.
Senterpartiet ønsker seg en snuoperasjon av ressursbruken i hele skoleløpet for å forhindre frafall, hvor mer praktisk læring er en viktig del. I Arbeiderpartiets program er det et eget delkapittel om en mer praktisk skole. Både Rødt og SV problematiserer en økt teoretisering av skolen.
I høyresidens programmer er problemstillingen knapt nevnt.
Høyres program går også lengst av alle partiene i å argumentere for målinger og indikatorer i skolen, og foreslår blant annet en ny nasjonal prøve i engelsk. Slik de nasjonale prøvene i skolen har vært utformet til nå, har de bidratt til å vri oppmerksomheten i skolen mot en mer akademisk tilnærming til læring.
I Høyres forslag til ungdomsskolereform som ble lagt fram i vinter, var ordene «praktisk» og «praksis» brukt nesten 100 ganger. Dette en klart tyngre vektlegging enn hva som har vært vanlig for Høyre. Samtidig foreslås det i samme dokument å innføre en bachelor-oppgave i ungdomsskolen. Det er vanskelig å se for seg at det bidrar til annet enn en ytterligere akademisering av skolen.
I tillegg foreslår Høyre å forsøke å flytte 7. klasse til ungdomsskolen. Det er en beleilig tvetydighet her for partiet: Betyr dette samtidig at det skal bli karakterer fra 7. klasse? Karakterer i barneskolen har tidligere vært en av partiets fanesaker. Partiet foreslår også egne ungdomsskoler med yrkesfaglig profil, heller enn å integrere det samme yrkesfaglige innholdet i en felles ungdomsskole for alle.
Aslak Bonde har tidligere beskrevet skolepolitikken som preget av pendelbevegelser, hvor partiene i samlet flokk endrer standpunkt, og at det sjelden er strid om pendelbevegelsene.
Det er riktig at det er enighet om de store linjene i skolepolitikken. Det er for eksempel slående hvordan Kunnskapsløftet ble initiert under en Ap-statsråd, utformet under en Høyre-statsråd og iverksatt under en SV-statsråd.
Men den samme konsensusen er der ikke om det praktiske i skolen. Hvis det er slik at det foregår en pendelbevegelse i partienes skolepolitikk i retning av en mer praktisk skole, har den truffet partiene ulikt, eller ikke ennå inntruffet.
Høyresiden prioriterer det praktiske lavere enn sentrum-venstre.
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim