Norge vil mangle 100.000 fagarbeidere i 2035 om ingenting gjøres, skriver Axel Fjeldavli. (Illustrasjonsfoto)
Maria Borch Mietinen/Flickr cc
Debatt
Praktisk talt uenige om en mer praktisk skole
Påstanden om at det er enighet mellom partiene om at skolen skal bli mer praktisk, bør nyanseres.
Hva er viktigst i skolen – at elevene lærer eller hvordan de lærer?
De siste tiårene har skolen blitt mye smalere i synet på hvilke ferdigheter som er viktige. Det har vært en storsatsing på lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Å prioritere det grunnleggende har vært fornuftig.
Men noe viktig har gått skeis på veien: Den praktiske tilnærmingen til læring har vært underprioritert. Å lære med hendene, med materialer og å bruke kroppen. Ikke alle barn lærer best ved å sitte med fjeset begravet i en pc-skjerm eller en bok.
Teoretisering av skolen dratt for langt, går ut over motivasjon og læring, og det står i veien for å få flere til å velge yrkesfag. Norge vil mangle 100.000 fagarbeidere i 2035 om ingenting gjøres.
Hvor mange 15-åringer tør å velge seg til teknikk og industriell produksjon om de aldri før har holdt i en rørtang?
Det virker å være ganske bred enighet i dag om at den praktiske læringen har blitt skjøvet til side i skolen av en for akademisk tilnærming til læring de siste tiårene. Men hvor bred er enigheten egentlig?
I en kommentar om skolepolitikk i forrige ukes Morgenbladet, skriver Aslak Bonde at medisinen om en mer praktisk skole nå blir foreskrevet av alle politiske partier.
Jeg har skrevet et kapittel i antologien Hode og hender (Brenna (red.), 2023) om forskjellene mellom høyre- og venstresiden i skolepolitikken, og mener Bondes påstand fortjener å nyanseres.
Ser man på programmene til de politiske partiene for inneværende stortingsperiode, er nemlig synet på hva som er god og viktig læring en av de viktige forskjellene mellom høyre- og venstresiden.
Programmene er det viktigste uttrykket for partiorganisasjonenes syn.
I venstresidens og sentrumspartienes programmer skrives det tydelig at skolen må bli mer praktisk.
Senterpartiet ønsker seg en snuoperasjon av ressursbruken i hele skoleløpet for å forhindre frafall, hvor mer praktisk læring er en viktig del. I Arbeiderpartiets program er det et eget delkapittel om en mer praktisk skole. Både Rødt og SV problematiserer en økt teoretisering av skolen.
I høyresidens programmer er problemstillingen knapt nevnt.
Høyres program går også lengst av alle partiene i å argumentere for målinger og indikatorer i skolen, og foreslår blant annet en ny nasjonal prøve i engelsk. Slik de nasjonale prøvene i skolen har vært utformet til nå, har de bidratt til å vri oppmerksomheten i skolen mot en mer akademisk tilnærming til læring.
I Høyres forslag til ungdomsskolereform som ble lagt fram i vinter, var ordene «praktisk» og «praksis» brukt nesten 100 ganger. Dette en klart tyngre vektlegging enn hva som har vært vanlig for Høyre. Samtidig foreslås det i samme dokument å innføre en bachelor-oppgave i ungdomsskolen. Det er vanskelig å se for seg at det bidrar til annet enn en ytterligere akademisering av skolen.
I tillegg foreslår Høyre å forsøke å flytte 7. klasse til ungdomsskolen. Det er en beleilig tvetydighet her for partiet: Betyr dette samtidig at det skal bli karakterer fra 7. klasse? Karakterer i barneskolen har tidligere vært en av partiets fanesaker. Partiet foreslår også egne ungdomsskoler med yrkesfaglig profil, heller enn å integrere det samme yrkesfaglige innholdet i en felles ungdomsskole for alle.
Aslak Bonde har tidligere beskrevet skolepolitikken som preget av pendelbevegelser, hvor partiene i samlet flokk endrer standpunkt, og at det sjelden er strid om pendelbevegelsene.
Det er riktig at det er enighet om de store linjene i skolepolitikken. Det er for eksempel slående hvordan Kunnskapsløftet ble initiert under en Ap-statsråd, utformet under en Høyre-statsråd og iverksatt under en SV-statsråd.
Men den samme konsensusen er der ikke om det praktiske i skolen. Hvis det er slik at det foregår en pendelbevegelse i partienes skolepolitikk i retning av en mer praktisk skole, har den truffet partiene ulikt, eller ikke ennå inntruffet.
Høyresiden prioriterer det praktiske lavere enn sentrum-venstre.
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer