Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det skimtes mørke økonomiske skyer på den globale himmelen. Faren for resesjon, altså økonomisk tilbakegang, er absolutt til stede.

Prisstigningen er dramatisk, og rentene er derfor på vei opp. Den amerikanske sentralbanken satte onsdag opp styringsrenta med 0,75 prosentpoeng. «Mye makrodata er nå på nivåer man kun har sett rett før eller like etter at vi har gått inn i en resesjon», sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen til Dagens Næringsliv.

Bakteppet er økende priser verden over. I juni var inflasjonen på 9,1 prosent i USA og 8,6 prosent i eurosonen. I Norge var prisene i juni «bare» 6,3 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Uten ordningen med strømstøtte ville prisveksten i Norge ha vært på 8,2 prosent.

For å stagge inflasjonen og kjøle ned økonomien setter sentralbankene derfor rentene opp. Utgangspunktet er en periode med unormalt lav rente. Utfordringen er å unngå en altfor høy rente. Og Norge vil naturlig nok ikke være upåvirket dersom verden rundt oss opplever et økonomisk tilbakeslag.

I juni satte Norges Bank opp styringsrenta fra 0,75 til 1,25 prosent. Samtidig varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at renta mest sannsynlig blir satt opp til 1,5 prosent i august.

Norges Banks prognoser viser at styringsrenta skal økes til rundt 3 prosent fram mot sommeren neste år. Det vil gi oss en boliglånsrente på drøye 4 prosent.

Et slikt rentenivå er normalt et tegn på sunn økonomi. En viktig forutsetning for denne renteutviklingen er at politikerne ikke øker pengebruken.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lover at regjeringen vil ta sin del av jobben. «Til høsten må vi prioritere enda hardere», er Vedums beskjed.

Samtidig understreker han at det politiske grunnlaget vil være å få ned forskjellene i Norge. Skatte- og avgiftslettelser skal derfor innrettes slik at det treffer dem som tjener under 750.000 kroner.

På den annen side må de som tjener mer enn dette belage seg på å betale litt mer i skatt. Dette er god og fornuftig omfordeling.

Prisene på en del basisprodukter har blitt høyere enn det vi så for oss for kort tid siden – blant annet som følge av krigen i Ukraina. Maten har blitt dyrere, diesel- og bensinprisene har skutt i været og strømmen er rekorddyr i Sør-Norge.

Mange mener at staten derfor må stille opp med enda rausere strømstøtte og lavere drivstoffavgifter. Da må regjeringen i tilfelle kutte på andre poster i et allerede stramt statsbudsjett. Det finnes ingen gratis lunsj.

Alternativet er økt oljepengebruk, noe som raskt vil påføre husholdninger og bedrifter et rentesjokk. Rentespøkelset er ikke å spøke med.