Sissel M. Rasmussen
Ekstreme strømpriser:
«Prissjokket kan også bety slutten på Norge som industrinasjon»
Det er ikke bare folket som lider under høye strømpriser. Vår industrielle framtid settes nå i spill av de samme strømprisene som får det til å koke i sosiale medier, skriver Jo Moen Bredeveien.
Det er jo ikke bare vi som varmer opp husene og lader bilene våre som er avhengig av strøm. Vi lager faktisk ting i Norge. Mye av det vi lager er avhengig av såkalt kraftkrevende industri, altså industri som bruker mye strøm. Mye er ingen overdrivelse.
I 2019 sto industrien for 44 prosent av totalforbruket i Norge. Industrien har de siste tiårene mistet mye av sin relative betydning for økonomien, og ikke minst: sin plass i den offentlige diskusjonen. Det er synd. Vår industri gir arbeidsplasser, og like viktig: eksportinntekter og teknologiutvikling.
Vi trenger mer industri i Norge framover, ikke mindre. Men vår industrielle framtid settes nå i spill av de samme strømprisene som får det til å koke i sosiale medier.
Den tradisjonelle norske industrien – tenk smelteverket i Sauda og aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra – ligger ved fossefallene, som vi temmet og bruker til produksjon av fornybar strøm. Norsk industri er fortsatt helt avhengig av strømmen vi henter fra disse fossene. Av norsk vannkraft, som vi utnyttet og levde av lenge før vi fant oljen, og som vi skulle leve av også etter at oljeeventyret i Nordsjøen tar slutt. Vannkrafta var en grønn og evig ressurs. Og billig.
Nå er den ikke billig lenger. Vi kan krangle så mye vi vil om årsakene, men en ting er helt sikkert: Det er ikke helt tilfeldig at vi begynte å importere europeiske strømpriser – og tidvis vel så det – akkurat den høsten vi åpnet to nye kabler til Tyskland og England. Nå er ikke lenger den norske vannkrafta bare norsk, den er i ferd med å bli europeisk felleseie. Det kan finnes gode argumenter for at vi bør dele på krafta, at det er et viktig skritt på veien mot et grønnere Europa. Problemet er at vi risikerer å utradere vår egen industri på den samme veien.
Enn så lenge er faktisk ikke industrien så veldig hardt rammet. Den kraftkrevende industrien i Norge har inngått langsiktige avtaler som gjør at produksjonen kan opprettholdes selv når vi andre skrur ned varmen. Men hva som skjer den dagen disse avtalene utløper? Det må vi snakke om, for å finne på noe lurt. Før det er for sent.
Da ryker nemlig en av veldig få konkurransefordeler høykostlandet Norge har. Og det vil være lite vi kan gjøre med saken, all den tid EU ikke vil la oss subsidiere industrien med billig strøm.
Ekstreme strømpriser: Norsk Industri vil reforhandle europeiske kraftavtaler
Vi kan ikke være helt sikre, fordi det skal finnes et mye omtalt handlingsrom i EØS-avtalen som norske politikere er veldig lite ivrige på å bruke i annet enn løfter og valgkamp. Det vi vet helt sikkert, er at EU ikke er tilhenger av subsidier til nasjonale næringer. Derfor kan vi anta at alle forsøk på å gi strømstøtte til industrien på samme vis som til husholdningene, møtes med et tydelig non fra Brussel. Med tanke på at EU krevde at den rødgrønne regjeringen Stoltenberg avviklet industrikraften som ga industrien enda gunstigere strømavtaler enn i dag, er det nok i det hele tatt greit å forberede seg på at det er markedet som skal bestemme hvor mye norsk industri skal betale for strømmen i framtiden. Altså det samme markedet som har bestemt at det tidvis koster 20 kroner å dusje i vinter.
Kommentar: «Politikerne må ta et krafttak. Ingen kan trylle fram strøm»
Det er de lave strømprisene våre som, ved siden av en kompetent og høyt utdannet befolkning og høyteknologisk industri, har gjort det mulig for oss å konkurrere med land der arbeidskraften er mye billigere enn her. Sagt på en annen måte: Skal vi konkurrere med vinterens strømpriser, må vi kutte kostnader et annet sted. Eller se industrien flagge ut. Det siste er trolig det mest sannsynlige alternativet.
Bildet blir ikke mindre dystert om vi ser lenger framover. Det grønne skiftet er avhengig av strøm. Mye strøm. Den rødgrønne regjeringen snakker om hydrogensatsing. Det krever strøm. Vi har snakket om en satsing på batterifabrikker. Det krever strøm. På samme måte som vår aluminiumsproduksjon i dag. Strøm som før var billig, og nå er rådyr.
For å oppsummere denne teksten i en kort setning: Dette går ikke.
Så snakker optimistene om at vi må øke kraftproduksjonen, og at alt dermed vil løse seg og prisene gå ned. Det er et resonnement det er vanskelig å følge. Eksportkapasiteten bare i de to kablene vi åpnet til Tyskland og England i år, er så stor at det er lett å se for seg at også framtidens overskuddskraft vil selges ut av landet.
Visjonene om et helelektrifisert Norge med grønne verdikjeder er vakre. Men akkurat nå høres de mest ut som tomme ord. Kraftnasjonen Norge er i ferd med å bli en krafteksportør, og våre folkevalgte står hjelpeløse og ser på hvordan det europeiske kraftmarkedet herjer med prisene her hjemme.
Det haster med å finne veier ut av dette uføret. Før folk har fått nok – og industrien har flagget ut.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn og våre politikere»
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Sissel M. Rasmussen
LO-lederen advarer topplederne om årets lønnsoppgjør
Håvard Sæbø
Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille
Kommentar
Stridens kjerne er frontfagsmodellen, men LO og NHO bør ikke ha noe å frykte, skriver Kjell Werner.
Jan-Erik Østlie