Vladimir Putin var pådriver, og trolig en dominerende aktør i et EØS-liknende prosjekt da det rundt 2010 ble etablert et utenriksøkonomisk samarbeid, der etter hvert fire andre land inngikk i tillegg til Russland.
World Skills Norway
Kronikk
Putin forsøkte å lage sin egen «EØS-avtale»
Mange tenker nok på at grusomhetene som nå utspilles kan få store konsekvenser gjennom endring av både EU, EØS og NATO.
Krigen berører allerede fordi Ukraina og to andre land i Putins nabolag har «EØS-inspirerte» avtaler med EU.
Mer ukjent er det kanskje at Putin selv hadde under etablering en slags kopi av EUs indre marked med noen andre «nærstående» land. Putin var pådriver, og trolig en dominerende aktør i et EØS-liknende prosjekt da det rundt 2010 ble etablert et utenriksøkonomisk samarbeid, der etter hvert fire andre land inngikk i tillegg til Russland: Hviterussland Kazakhstan, Armenia og Kyrgysistan. I alt fem land med folketall omtrent som en tredel av EØS. Men fordi produktiviteten (verdiskapingen regnet per hode) er så mye lavere i disse landene enn i Vesteuropa, var den samlede økonomien betydelig mindre; kanskje en tidel av EØS-området.
Mønster av EU
Selv om mange av «Sovjetlandene» slapp ut av Russlands grep var det lenge et utenriksøkonomisk samvirke som hadde mye med makt og politikk å gjøre i tillegg til det økonomiske. Men også mindre demokratiske land erkjenner at nasjonsgrenser ikke er en optimal grense for økonomisk virksomhet. Det som kreves, særlig for at små land skal bli rike, er arbeidsdeling og deling av kunnskap, investeringer og teknologi. Fordi naturgitte og andre forutsetninger er ulike mellom land, er det billigere for de impliserte land og mer effektivt å spesialisere. Det vil si produsere mer enn til eget bruk av noen varer og importere andre. Produktivitet, lønnsevne og inntektsnivå øker raskere når det skapes arbeidsplasser basert på handel med forutsigbare eksportmuligheter.
Det økonomiske samarbeidet, som fra 2015 ble tydeligere etablert under russisk ledelse startet med varer og valuta, deretter mer åpne finansmarkeder for banker og kapital, deretter ambisjoner om et mer felles indre marked. Det er gjenkjennelig med det som i EØS noe overdrevet kalles «fri flyt». Men mer åpen bevegelse også av tjenester og arbeidskraft blir det når slike arrangementer gjennomføres. Mekanismene er også til å kjenne igjen fra EØS-området: Man avtaler ambisjoner om nedbygging av toll og andre handeshindre, gjennom harmonisering av regler for varers egenskaper og produksjonsprosesser. Man lager regler for tvisteløsning og annen koordinering og dertil egnede institusjoner. Det kalles gjerne overnasjonale løsninger. Og det som etableres mellom mindre grupper av land bygges ofte på bredere, globale avtaler gjennom WTO (verdens handelsorganisasjon) der nesten alle verdens land er medlemmer.
Og så finner man visst lett på navn, som på norsk fremstår noe overdrevne. Den Euroasiatiske Økonomiske Union (EEU) i dette tilfellet. Man startet som tollunion og bygger på med «enhetsmarked» («single economic space» i EU-sjargong); og ønsker slik sett ikke være snauere enn EU. Man etablerte en «Kommisjon» til å koordinere arbeidet; tyngst lokalisert i Russland. Mens domstolen; et motstykke til EU-domstolen, skulle plasseres i Hviterusslands hovedstad, Minsk.
I praksis var det nok langt fram også før krigen til at det kunne likne særlig mye på EU. Sistnevnte har et stort forsprang på en svært lang marsj som går i rykk og napp ettersom økonomi og samfunn endres.. Det dreier seg enklest om handel med varer (jordbruk og industri), investeringer og lettere bevegelse av folk, f eks gjennom lettelser i visumplikt. Og det går tyngre når økonomiene blir mer spesialisert, kunnskaps- og tjenestepreget.
Bare i Norge har det siden EU-EØS sin påbegynnelse blitt 1 ½ million FLERE jobber i tjenestenæringene, mens det har blitt ½ million FÆRRE i vareproduksjon som landbruk og industri. Og når helse og utdanning blir økonomiens største sektorer og skal innpasses i overnasjonalt regelverk, oppstår spenninger og uklarheter fordi offentlig sektor er mye mindre institusjonelt standardisert mellom land enn det industriell virksomhet er.
Regional konkurrent til EU
EU er et velkjent institusjonelt eksempel på grensekryssende samarbeid som griper om seg, enten man ser økonomi eller samarbeid i seg selv som hovedformålet. Det er også velkjent at EU utviklet seg østover etter Murens fall. Og det stoppet ikke ved grensen til Russland. Man har utviklet «partnerskap» og forsøkt med mer omfattende handelsavtaler både i retning sør mot Afrika. Og i retning Asia, er det altså Georgia og Moldova som sammen med Ukraina er de foreløpig mest håndfaste utgaver av EØS-liknende forhold. Konkurranseflaten mellom EU og EEU illustreres mest tydelig gjennom forholdet til Armenia som har vært medlem på begge kanter, mens Azerbaijan ligger litt imellom.
Litt nærmere oss i geografi, har vi land på Balkan som mer og mindre formelt kandiderer for medlemskap i EU. For å antyde et forenklet helhetsbilde av det mer økonomisk integrerte Europa, kan vi gjøre en grov karakteristikk og rangering av økonomisk åpenhet overfor enkeltlands egen omverden. På en slik liste kan vi ha Euro-landene øverst, som de dypest integrerte. De etterfølges av de EU-land som står på utsiden av denne felles rente – og valutapolitikk. I nedre del av listen har vi Tyrkia i tollunion med EU, dernest de land som «venter» på medlemskap. Og så de land lengst øst som foreløpig har «EØS-light»-liknende avtaler med EU slik Ukraina har. Eller de inngår i EEU, dominert av Russland.
Som tendens kan vi si at Storbritannia, etter Brexit og med den nye TAC-avtalen, skifter fra å være på nivå to i økonomisk integrasjon til nivå fem. Det vil si lavere enn EØS, men også lavere enn den avtalen, som løpende er under forhandling, mellom EU og Sveits.
Grad av integrasjon
1. EU 19 (Euroland)
2. EU 8 (Ikke Euroland)
3. EØS (EU 27 + Island, Lichtenstein og Norge)
4. Sveits
5. Storbritannia
6. Tyrkia
7. Kandidatland ellers til EU
8. EU øst-samarbeid og Euroasiatisk union (EEU)
Grad av integrasjon
1. EU 19 (Euroland)
2. EU 8 (Ikke Euroland)
3. EØS (EU 27 + Island, Lichtenstein og Norge)
4. Sveits
5. Storbritannia
6. Tyrkia
7. Kandidatland ellers til EU
8. EU øst-samarbeid og Euroasiatisk union (EEU)
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.
Sissel M. Rasmussen
Roar er en trygghet å ha i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyeste sykefravær
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen