JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kronikk

Redd Barna har stoppet å telle døde i Gaza. Det er ikke noen igjen for å gjøre jobben

De som ikke blir drept ødelegges for livet. Det er konsekvensene for barna i Gaza, skriver June T. Forsberg.

De som ikke blir drept ødelegges for livet. Det er konsekvensene for barna i Gaza, skriver June T. Forsberg.

NTB/AP

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Det er på tide å snakke om langtidskonsekvensene for barna av denne krigen.

Gjennom nyhetene møtte vi lille Salem som var blant de første som fikk evakuere ut fra Gaza. Salem var hardt skadet og ble fraktet til en ventende ambulanse.

Han var livredd og skrek at han ville tilbake. Hjem til mamma og pappa. Men Salem har ingen mamma og pappa lenger.

Hva gjør det med et barn å bli utsatt for grusomme krigshendelser i ukesvis? Å bli fratatt all trygghet og bli holdt våken av bomber natt etter natt og i tillegg bli vitne til at mamma og pappa blir drept. Hva er igjen av et barnesinn, hvis de i det hele tatt overlever?

Et barn på 17 år har i løpet av sitt liv i Gaza har opplevd fem kriger, i tillegg til flere perioder med konflikteskalering og traumatiske opplevelser. Noe av det viktigste for barn er å føle trygghet og de søker dette hos de voksne rundt seg.

Gjennom media har vi sett at familier splitter seg for at ikke alle skal dø dersom de er på feil sted til feil tid, og at de skriver navn og fødselsdato med tusj på lemmer slik at det skal være mulig å identifisere barna dersom bomben treffer.

Hver dag er en kamp for å skaffe litt brød og vann, men ofte må de gå uten. Foreldre er i alarmberedskap og de kjemper for at familien skal overleve til neste dag. Da er det ikke mulig å være en trygg havn for barna og imøtekomme redselen på den måten de trenger. Enda verre er det for Salem og alle de andre barna som får mamma og pappa brutalt revet vekk.

Barn er sårbare for psykologiske traumer. Et barns hjerne er i utvikling og danner millioner av nye celleforbindelser hver dag. De er sårbare for inntrykk fra omgivelsene og reaksjoner som oppstår etter traumatiske opplevelser, og de har heller ikke nødvendige erfaringer for å håndtere stressreaksjonene og de vanskelige følelsene.

Mange studier viser at barn som har blitt traumatisert har økt risiko for psykiske lidelser, sosiale- og atferdsvansker senere i livet. Studier gjort i Gaza har vist at allerede før denne krigen opplevde to av tre barn sterke stressreaksjoner, likt post traumatisk stress syndrom (Dimitry, 2011).

I en krig som nå, når nye traumatiske hendelser oppstår igjen og igjen uten at man får pusterom og ro til å hente seg inn, blir reaksjonene stadig mer voldsomme.

Dette påvirker barnas hjerneutvikling- og funksjon, og funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, resonerings- og vurderingsevne og impulskontroll er særlig sårbare. Uten behandling, støtte og tilrettelegging vil dette gi utfordringer resten av livet.

Traumatiske mareritt og nedsatt fungering på skolen har vært et utbredt problem i Gaza i mange år. I en studie fra 2018 fant vi at det var vanlig å ha fire traumemareritt ukentlig i flere år etter å ha opplevd krigstraumer, og at barn som hadde tre eller flere ukentlige mareritt hadde problemer med å fungere på skolen (Schultz, Forsberg, Harb & Alisic, 2021).

Hvordan vil det da bli for lille Salem å begynne på skolen - hvis han noen gang får den muligheten? Svaret er at det vil bli svært vanskelig.

Hjernen er «underprogrammert» for å tilegne seg ny kunnskap og huske det som allerede er lært, og mange barn får aldri gjennomført skolegangen. Dette er forbundet med skam, lav selvfølelse, følelse av håpløshet og maktesløshet (Diab & Schultz, 2021).

Dette øker faren for at de unge finner utløp for frustrasjon og sinne gjennom risikoatferd og kriminalitet, som også kan bidra til å dra barna inn i konflikten og selve krigføringen.

Det er én million barn i Gaza. Hvor mange mareritt må disse barna hanskes med de neste årene? De som ikke blir drept blir ødelagt for livet.

Dette må stoppe nå!

Diab, S.Y., & Schultz, J-H. (2021). Factors contributing to student academic underachievement in war and conflict: A multilevel qualitative study. Teaching and Teacher Education, 97, 1-11.

Dimitry, L. (2011). A systematic review on the mental health of children and adolescents in areas of armed conflict in the Middle East. Child: Care, Health, and Development, 38(2), 153-161.

Shultz, J. H., Forsberg, J.T., Harb, G., & Alisic, E. (2021). Prevalence and characteristic of posttraumatic nightmares in war- and conflict-affected students. Nature and Science of Sleep, 13, 423-433. 

Annonse
Annonse