Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen har snudd. Regionreformen får et nytt skudd for baugen. Massiv motstand fra kulturaktører og sprikende signaler fra de nye regionene ble for mye av det gode for regjeringen.

I november 2018 varslet daværende kulturminister Trine Skei Grande (V) at regjeringen ønsket å gi fylkeskommunene et større finansieringsansvar for kulturområdet. Men nå har altså kulturminister Abid Raja (V) fått kalde føtter. Han viser til en god og grundig dialog det siste året.

Regionreformen har gitt oss 11 fylker. Noen gamle fylker består imidlertid fortsatt, noen har blitt til naturlige regioner mens vi har fått giganten Viken på Østlandet. I nord ble det stor motstand mot sammenslåingen av Troms og Finnmark. Regionreformen ble reformen nesten ingen ville ha, for den kom som følge av et håpløst kompromiss mellom de fire borgerlige partiene. Høyre og Frp vil egentlig legge ned fylkeskommunene, men det er det ikke flertall for på Stortinget. Slik sett ble KrF og Venstre vinnere i denne dragkampen.

p

For å sukre pillen, har så regjeringen forgjeves forsøkt å gi fylkene nye oppgaver. Større ansvar for kultur skulle være en av godbitene. Men aktører i kultursektoren var raskt ute med piggene.

Regionale kulturkrefter stoler mer på staten enn på fylkene. De frykter å bli salderingspost når politikerne i fylkene eksempelvis skal prioritere mellom videregående skoler og kultur. Er staten mer kulturvennlig enn fylkene? Det politiske vettet må da være likt geografisk fordelt her i landet.

Men flere fylkeskommuner har ikke vært sitt ansvar bevisst, og har dermed indirekte gitt Raja argumenter for å snu. Det er bred enighet om at det er ønskelig med like løsninger for alle fylkeskommuner, men betydelig uenighet om hva som er de beste løsningene.

Troms og Finnmark advarer sågar mot en modell der majoriteten av midlene kommer fra fylkene. Begrunnelsen er at det vil føre til store regionale forskjeller i kulturtilbudet til befolkningen. Her har man tydeligvis lite tillit til egne prioriteringer. Dette er i realiteten en undergraving av fylkeskommunen som forvaltningsnivå.

p

Regionreformen startet som et lappeteppe med ulik størrelse på bitene. Dette skulle så lappes sammen med å flytte oppgaver fra staten til de nye regionene. Målet var å utvide det regionale handlingsrommet og spre beslutningsmakt. Regjeringen gikk opp som en løve og falt ned som en fell. Kulturgrepet ble i hvert fall en gedigen flause.

Vi føler oss fristet til å sitere fra Henrik Ibsens Peer Gynt: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».