Jens B Jahren, leder Befalets Fellesorganisasjon (BFO)

Torbjørn Bongo, leder Norges Offisers- og Spesialistforbund (NOF)

Etter lønnsoppgjøret 2019 har arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap krevd at lønn utbetalt etter ATF (Arbeidstidsavtalen for Forsvaret) skal være med i pensjonsgrunnlaget. Forsvarssjefen og Forsvarsstaben ønsker å imøtekomme dette.

Forsvarsdepartementet (FD) og regjeringen sier nei, og bidrar til en urimelig behandling av forsvarets ansatte, og svekker forsvarsevnen gjennom å gjøre det enda vanskeligere å beholde kvalifisert personell.

Det er et prinsipp i norsk arbeidsliv at pensjonsordningene, samlet sett, skal gjenspeile det lønns- og inntektsnivået som du har hatt i din yrkesaktive karriere, og det har over tid etablert seg en norm for hvor høyt dette nivået skal være. Et nivå som gjør at du som pensjonist skal kunne leve noenlunde på samme nivå som yrkesaktiv.

Det er også et prinsipp at prosesser etter Hovedtariffavtalen foregår mellom partene. Her er departementet sin innblanding utidig og ikke i tråd med det som er en etablert norm.

I 2018 forhandlet hovedorganisasjonene og staten om en ny offentlig tjenestepensjon, tilpasset pensjonsreformen fra 2000-tallet. Resultatet av disse forhandlingene ble sendt til uravstemning også blant forsvarets ansatte, og det var et stort flertall blant forsvarets ansatte som sluttet seg til denne ordningen. Den nye ordningen trådte i kraft fra 1. januar 2020.

De som stemte for, hadde nok en klar forventning om at regjeringen og Forsvarsdepartementet skulle følge opp denne også i Forsvaret. To viktige prinsipper i denne omleggingen var overgang til en innskuddsordning fra et tidligere sluttlønnsprinsipp, og alle års opptjening.

Disse to endringene gjør det viktig at dine årlige innbetalinger til din fremtidige pensjon, tar utgangspunkt i all din inntekt, og ikke bare deler av denne. Og helt konkret, at lønnsutbetalinger i medhold av arbeidstidsavtalen for forsvaret er med i pensjonsgrunnlaget.

Hvis dette ikke gjøres, risikerer enkelte av Forsvarets ansatte, med basis i dagens regler og praksis, å få en fremtidig alderspensjon på under 40 prosent av tidligere inntektsnivå, og i de mest ekstreme tilfellene, ned mot 20 % av tidligere inntektsnivå. Et nivå som du ikke finner i noen annen del av norsk arbeidsliv.

Du skal ikke ha mye innlevelse for å kunne forstå at slike perspektiver på fremtidig pensjon, vil kunne gjøre det svært utfordrende å beholde kvalifisert og tilstrekkelig antall personell i Forsvaret, noe som allerede i dag er en utfordring. Og uten tilstrekkelig antall og kvalifisert personell, vil vi svekke landets samlede forsvarsevne. Dermed er dette et spørsmål som bør engasjere også utover hva som er rett og rimelig pensjon for forsvarets ansatte.

Forsvarets ansatte, særlig de yngste, og forsvarets ledelse ser denne utfordringen og ønsker å løse dette. Dette er dokumentert blant annet gjennom behandlingen i Statens lønnsutvalg sin behandling av bruddet i lokal lønn i Forsvaret i 2019. Forsvarssjefen ønsker en løsning. Men FD og regjeringen sier nei. Også dette er dokumentert gjennom skriv som er gått mellom FD og Forsvarsstaben, samt mellom FD og Kommunal – og moderniseringsdepartementet.

Det er også skuffende at forsvarssjefen som etatssjef og formell part i saken, ikke har stått opp for det synet han har fremmet og avtalen som er inngått sentralt for hele Staten, men velger å ikke ta fram en løsning som sikrer Forsvarets ansatte en pensjon på lik linje med alle andre i staten.

Arbeidstakerorganisasjonene har flere ganger det siste året forsøkt å få til en konstruktiv dialog med både departement og statsråd, men uten hell. Vår opplevelse er at man ikke har ønsket å forholde seg til den nye ordningen som er avtalt i staten, og den meget utfordrende situasjonen som Forsvaret her står overfor. Denne saken må løses, og det raskt.

Evner vi ikke å finne en rask og hensiktsmessig løsning gjennom dialog, er det vår oppfatning at den holdning som Forsvarsdepartementet har inntatt i denne saken, ikke er innenfor de avtaler som regjeringen selv har avtalt, og ei heller innenfor de lover som Stortinget har vedtatt. Disse forholdene kan vi ikke leve med.