Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Bakgrunnen er britenes utmelding av EU. Brexit fører til at Norge må ha nye spilleregler for handelen med Storbritannia. Britene ønsker blant annet å kunne selge ost til Norge. På den annen side ønsker sjømatbedriftene i Norge bedre markedsadgang til Storbritannia.

– Vi har ikke én ost å gi, sa Senterpartiets Geir Pollestad allerede i fjor høst. Med dette utsagnet ble det trukket en pikant parallell til EU-forhandlingene på 1990-tallet. Daværende fiskeriminister Jan Henry T. Olsen (Ap) ga den gang beskjed til EU om at Norge ikke hadde én fisk å gi. Resultatet ble likevel at det norske folket sa nei til EU. Norge måtte i stedet støtte seg til EØS-avtalen, hvor både landbruk og fiskeri i hovedsak er unntatt.

Norge har valgt å beskytte norsk landbruk med tollsatser. Samtidig har norsk sjømat blitt møtt med tollmurer i EU. Det gjelder spesielt for bearbeidede produkter som fiskefileter, røykelaks og pillede reker. Men etter at Storbritannia forlot EU, har det oppstått en ny situasjon. Sjømatbransjen ser nå muligheter i den nye handelsavtalen som det forhandles om. Storbritannia er Norges femte største marked. Verdien av denne eksporten er på over 6 milliarder norske kroner.

På den annen side står norske landbruksinteresser. Bondelaget er på krigsstien og vil verken ofre kjøtt eller ost. Dette går spesielt ut over KrF og landbruksminister Olaug Bollestad som allerede sliter med ettervirkningene av et havarert landbruksoppgjør. Nå risikerer KrF å få nye fiender i en sjømatnæring hvor det er 90.000 lønnsomme arbeidsplasser. Det ligger et stort vekstpotensial i å gi norsk sjømat lettere tilgang på det britiske markedet. Arbeidsplasser kan bli flyttet tilbake til Norge. Også innenfor tjenestesektoren har Norge offensive interesser overfor Storbritannia.

KrF har etter sigende truet med å legge ned veto mot avtalen. På denne bakgrunn skal det ha vært en ny runde med britene for å få et resultat som kan bli lettere for KrF å svelge. Det gjenstår å se om statsminister Erna Solberg kan komme helskinnet fra denne prosessen. Alternativet er å skyve problemene til etter valget. Det blir neppe lettere for en eventuell rødgrønn regjering å få endene til å møtes, snarere tvert om med et Sp som strutter av selvtillit.

Det vil være god distriktspolitikk å skape flere lønnsomme fiskeriarbeidsplasser. Tosidige avtaler land imellom handler om å gi og ta. Vi kjenner ikke det konkrete innholdet i utkastet til avtale med Storbritannia som ligger på bordet. Det sies imidlertid at Norge må gi litt for å få mye. Men det har dessverre hendt før at ei lita tue har veltet et stort lass.