Ingvild Kjerkol har klart å prioritere fastlegene i et stramt budsjett, skriver Kjell Werner.
Nanna Aanes Wolden
Kommentar
«Regjeringen tar et langt steg i riktig retning for å løse fastlegekrisen»
Fastlegeordningen styrkes med 690 millioner kroner i 2023.
kjell.werner@anb.no
Helårsvirkningen er nærmere en milliard. Det tas grep som bedrer basisfinansieringen, rekrutteringen og forskningen.
Fastlegeproblemet er tredelt: Fastlegene har for mye å gjøre og det blir for lange arbeidsdager. Det fører igjen til at fastlegene får for liten tid til pasientene. Det største problemet alle blant oss som ikke har sin faste lege.
Sitasjonen for fastlegene har gått fra vondt til verre de siste årene.
Ifølge Legeforeningen er det nå 235.000 nordmenn som står uten sin faste lege. Det er et problem for den enkelte og samfunnet. Det er drøyt 20 år siden vi alle fikk våre egne fastleger.
Ordningen var lenge en suksess, inntil Stortinget vedtok å overføre flere oppgaver fra sykehusene til kommunene.
En klarere ansvarsdeling var absolutt på sin plass, men reformen viste seg også å gi noen uheldige utslag – som at fastlegene fikk for mye å gjøre.
Basistilskuddet til fastlegene blir økt med 480 millioner kroner i neste års statsbudsjett.
På den måten legger regjeringen til rette for kortere lister uten at fastlegene taper inntekt. Alternativt kan fastlegene ansette annet personell i praksisen.
Helseministeren gjør et poeng av at fastlegene stimuleres til å bruke mer tid på eldre, kronikere og pasienter med sammensatte behov som rus og psykiatri.
Legeforeningens Anne-Karin Rime mener at regjeringens budsjettgrep langt fra er nok til å redde fastlegeordningen.
Men hun karakteriserer dette som et viktig steg på veien mot å gi fastlegene en bedre hverdag. Samtidig etterlyser Rime en betydelig medfinansiering fra kommunenes side.
Vi tør minne om at det er kommunevalg neste år.
Etter vår mening har tar regjeringen nå et langt steg i riktig retning.
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er i ferd med å innfri der forgjengeren Bent Høie (H) somlet. Men fastlegekrisen er ikke løst i en fei, og det er ikke bare penger som mangler.
Det må tas større strukturelle grep. Regjeringen har satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal foreslå konkrete forbedringer i forkant av statsbudsjettet for 2024.
Vi ser med interesse fram til utvalgets konklusjoner.
Allerede nå synes det imidlertid åpenbart at fastlegene bør avlastes for arbeidsoppgaver og byråkrati som de strengt ratt ikke behøver å være belemret med. Det er lett å si, men vanskeligere å få til i praksis.
Når problemene er identifisert og løsningene er skissert, blir det opp til politikerne å konkludere. Regjeringen må tørre å tråkke på noen ømme tær.
I et stramt statsbudsjett har helseminister Ingvild Kjerkol kjempet til seg en historisk satsing på landets fastleger.
Regjeringen skal ha ros, og helseministeren fortjener en klapp på skuldra.
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø