Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Helårsvirkningen er nærmere en milliard. Det tas grep som bedrer basisfinansieringen, rekrutteringen og forskningen.

Fastlegeproblemet er tredelt: Fastlegene har for mye å gjøre og det blir for lange arbeidsdager. Det fører igjen til at fastlegene får for liten tid til pasientene. Det største problemet alle blant oss som ikke har sin faste lege.

Sitasjonen for fastlegene har gått fra vondt til verre de siste årene.

Ifølge Legeforeningen er det nå 235.000 nordmenn som står uten sin faste lege. Det er et problem for den enkelte og samfunnet. Det er drøyt 20 år siden vi alle fikk våre egne fastleger.

Ordningen var lenge en suksess, inntil Stortinget vedtok å overføre flere oppgaver fra sykehusene til kommunene.

En klarere ansvarsdeling var absolutt på sin plass, men reformen viste seg også å gi noen uheldige utslag – som at fastlegene fikk for mye å gjøre.

Basistilskuddet til fastlegene blir økt med 480 millioner kroner i neste års statsbudsjett.

På den måten legger regjeringen til rette for kortere lister uten at fastlegene taper inntekt. Alternativt kan fastlegene ansette annet personell i praksisen.

Helseministeren gjør et poeng av at fastlegene stimuleres til å bruke mer tid på eldre, kronikere og pasienter med sammensatte behov som rus og psykiatri.

Legeforeningens Anne-Karin Rime mener at regjeringens budsjettgrep langt fra er nok til å redde fastlegeordningen.

Men hun karakteriserer dette som et viktig steg på veien mot å gi fastlegene en bedre hverdag. Samtidig etterlyser Rime en betydelig medfinansiering fra kommunenes side.

Vi tør minne om at det er kommunevalg neste år.

Etter vår mening har tar regjeringen nå et langt steg i riktig retning.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er i ferd med å innfri der forgjengeren Bent Høie (H) somlet. Men fastlegekrisen er ikke løst i en fei, og det er ikke bare penger som mangler.

Det må tas større strukturelle grep. Regjeringen har satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal foreslå konkrete forbedringer i forkant av statsbudsjettet for 2024.

Vi ser med interesse fram til utvalgets konklusjoner.

Allerede nå synes det imidlertid åpenbart at fastlegene bør avlastes for arbeidsoppgaver og byråkrati som de strengt ratt ikke behøver å være belemret med. Det er lett å si, men vanskeligere å få til i praksis.

Når problemene er identifisert og løsningene er skissert, blir det opp til politikerne å konkludere. Regjeringen må tørre å tråkke på noen ømme tær.

I et stramt statsbudsjett har helseminister Ingvild Kjerkol kjempet til seg en historisk satsing på landets fastleger.

Regjeringen skal ha ros, og helseministeren fortjener en klapp på skuldra.