Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

De to foregående årene var det fornuftig å bruke ekstra mange oljemilliarder for å dempe de negative konsekvensene av pandemien. Nå peker imidlertid de økonomiske pilene oppover igjen. Da er det nødvendig å holde igjen på pengebruken. Alternativet er at renta fyker mer i været enn det som sunt er.

Dette er bakteppet for det reviderte 2022-budsjettet som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte torsdag formiddag. Regjeringen legger opp til å bruke 352 oljemilliarder i år. Det er skarve to milliarder lavere enn det som ble fasiten for 2021. Og det er 30 milliarder kroner mer enn det som var anslaget i fjor høst.

352 oljemilliarder innebærer at politikerne bruker 2,9 prosent av Oljefondet til gode formål. Dermed plasserer regjeringen seg hårfint under det magiske tretallet, som er rettesnoren i den såkalte handlingsregelen. I dårlige tider kan det brukes mer enn tre prosent. Motstykket er at det skal brukes mindre i gode tider.

Flere økonomer mener at budsjettet ikke er stramt nok. Resultatet kan bli høyere prisvekst enn forventet. Dette vil i neste omgang tvinge Norges Bank til å øke renta mer enn det som hittil har vært signalet fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Finansminister Vedum gjør imidlertid et poeng av at Norges Bank har basert sine renteprognoser på at politikerne vil legge seg på 3,0 prosent i pengebruk, mens altså regjeringen svarer med et revidert budsjett som bare innebærer at det brukes 2,9 prosent.

I så måte mener finansministeren at budsjettet er på riktig side – og dermed ikke vil bidra til økt rente. Samtidig er Vedum nøye med å understreke at det er Norges Bank som, på uavhengig grunnlag, må gjøre denne vurderingen. Vedum viser stolt til at budsjettimpulsen, som de økonomiske ekspertene er mest opptatt av, er svak negativ. Dette er beviset på at regjeringen bremser, om enn ørlite.

Regjeringen varsler at flere store byggeprosjekter blir redusert i omfang. Det gjelder spesielt det nye regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Dette kuttet får riktignok ikke effekt i år, men det gir likevel et klart signal om en politisk kuvending som Senterpartiet nå kan innkassere æren for. Et annet signal som peker framover, er forslaget om at dyre elbiler ikke lenger skal subsidieres like mye av staten.

På den annen side har pandemien, rekordhøy strømpris og krigen i Ukraina ført til at regjeringen allerede har måttet omprioritere. Sykehusene blir tilført 700 millioner kroner ekstra. Strømstøtten blir videreført, og Forsvaret styrkes. Samlet er det snakk om ekstraordinære regninger som beløper seg til 60 milliarder kroner. Men bare halvparten blir «dekket inn».

Regjeringens reelle kutt er på snaue 18 milliarder kroner, men dette er likevel et historisk høyt tall til revidert nasjonalbudsjett å være. Regjeringen har også litt flaks. Staten henter dermed ut 7,8 milliarder i utbytte fra statlige selskaper. Og siden kommunene får større skatteinntekter er først forutsatt, kan regjeringen rappe litt fra det holdet også.

Ifølge finansministeren vil kommunene likevel sitte igjen med over fire milliarder mer i frie inntekter. På den annen side er det skuffelse å spore over at kommunene ikke får kompensert for koronautgifter i år. Videre får regjeringen kritikk for å bruke bistandsmilliarder på Ukraina-flyktninger i Norge.

Det ligger i kortene at regjeringen må forhandle med SV for å få flertall for et justert statsbudsjett. SVs Kari Elisabeth Kaski etterlyser nye tiltak for å ta ned ulikhetene og hjelpe folk med økte utgifter. Her ligger det altså an til en tøff dragkamp i ukene framover.

Norge er inne en økonomisk høykonjunktur. Sysselsettingen er høy, og arbeidsledigheten er lav. Mange bedrifter melder om økende mangel på arbeidskraft. Det ligger også an til at arbeidstakere flest får økt kjøpekraft. Det er samtidig et faresignal at husholdningenes gjeld i flere år har økt mer enn inntektene. En vanlig familie har i snitt en gjeld på 3,4 millioner.

Isolert sett burde politikerne derfor holde enda mer igjen på pengebruken. Men det er neppe politisk mulig for en mindretallsregjering som presses fra to kanter. Opposisjon vil plusse på til mange ulike formål. Og regjeringen har sine hjertesaker.

Finansministeren må ta hensyn til summen av gode ønsker. Dersom summen blir for stor, vil markedet og Norges Bank straffe oss alle fra hver sin posisjon. Renta er en faktor som det er farlig å spøke med.