Nora Thale Forsberg & Amanda Mai Irgens Eiding

Saksbehandlere i Jussbuss sin fengselsgruppe

Torsdag forrige uke ble det kjent at vernetjenesten ved Ringerike fengsel beordret full nedstenging av fengselet grunnet uforsvarlig lav bemanning.

En slik nedstenging innebærer at alle innsatte låses inne på cellene sine og mister mulighetene til aktivitet og fellesskap, frem til bemanningen er god nok.

Det som skjer på Ringerike er et nytt og veldig alvorlig eksempel på hvordan situasjonen er i norske fengsler.

Jussbuss er kjent med at ressurs- og bemanningsutfordringer er et reelt problem ikke bare i Ringerike, men i kriminalomsorgen generelt.

Mangel på ressurser i kriminalomsorgen kan imidlertid ikke rettferdiggjøre at myndighetene ikke oppfyller menneskerettslige standarder.

Vi er svært bekymret for at flere fengsler vil se seg nødt til å iverksette lignende tiltak, særlig i lys av de allerede veldokumenterte skadeeffektene av isolasjon.

Norske fengsler har i mange år vært gjenstand for nasjonal og internasjonal kritikk. FNs torturkomité ga i 2018 uttrykk for bekymring over bruken av innlåsning på grunn av bygnings-­ og bemanningsmessige forhold.

Senest i mars 2025 kom Sivilombudets rapport som viste at et betydelig antall innsatte risikerer å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling og andre menneskerettighetsbrudd på grunn av generelle ressursproblemer i fengslene. Mye tyder på at utviklingen går i feil retning.

Man blir ikke rehabilitert av å sitte innelåst på en celle. Snarere tvert imot er det fare for at innsatte som allerede sliter med psykisk uhelse, blir sykere. Det er avgjørende at innsatte får hyppig tilsyn av helsepersonell under og etter isolasjonen.

Vi erfarer at mange innsatte generelt ikke får den helsehjelpen de har krav på, og at isolasjon ytterligere svekker de innsattes mulighet til å få nødvendig helsehjelp. Også deres velferdsmessige behov står udekket når skole, jobb, fysisk aktivitet og kontakt med andre innsatte og omverdenen faller bort.

Isolasjon utgjør også en trussel for de innsattes rettssikkerhet, ettersom muligheten for kontakt med rettshjelpere begrenses. Flere advokater krevde sine klienter løslatt fra Ringerike da nedstengingen ble vedtatt.

Også i Jussbuss er vi avhengige av å kunne opprettholde telefonkontakt med våre klienter, noe som blir vanskelig når den innsatte er innelåst på cella uten tilgang på telefonene i fellesområdet.

Nedstenging påvirker ikke bare de mest sårbare innsatte, det gjør alle innsatte mer sårbare.

Når et fengsel er nødt til å stenge ned fellesområder og isolere de innsatte, holder det ikke å midlertidig innføre økt bruk av overtid, vikarer og omdisponering av ansatte for å få fengselet tilbake i «normaldrift» fortest mulig, slik Ringerike nå har gjort. Vi frykter at omfanget av problemet undergraves.

De innsattes soningsforhold påvirker de ansattes arbeidsforhold, og vice versa. Helseskadelig isolasjon kan øke kravene til bemanningen på sikt. Dermed er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig at bemanningen kommer tilbake til et «forsvarlig» grunnivå, ettersom terskelen for forsvarlighet vil øke i takt med isolasjonens omfang.

På kort sikt bør fengselet vurdere alternativer til aktivitet som kan tilbys inne på de innsattes celler, for å minimere skadevirkningene.

Fengselet bør også vurdere overføring av innsatte til andre anstalter, så vel som muligheten for fremskutt løslatelse av innsatte med kort tid igjen å sone.

Det kan være mer sikkerhetsmessig forsvarlig å fremskynde en løslatelse, enn at vedkommende løslates til forventet tid etter å ha blitt utsatt for helseskadelig isolasjon den siste delen av soningen.

På lengre sikt er straffegjennomføring nødt til å bli en politisk prioritet, og det trengs konkrete lovendringer.  

Eksempelvis har ikke domsinnsatte rett på kompensasjon for utholdt isolasjon med grunnlag i bemannings- eller bygningsmessige forhold, slik varetektsfengslede har. Vi mener det bør ses på muligheten til å gi soningsfradrag til innsatte som har vært isolert på disse grunnlagene.

Staten er bevillingsmyndighet, og er forpliktet til å bevilge tilstrekkelig med penger til kriminalomsorgen for å sikre at rettighetene til innsatte håndheves.