Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Torsdag vender Stortinget tommelen ned for det som kunne ha blitt en omfattende rusreform. Våre folkevalgte har bare klart å bli enige om noen få og beskjedne skritt i fornuftig retning. Ett av dem er at små narkotikalovbrudd skal slettes fra rullebladet etter tre år.

Regjeringen gikk inn for at det ikke lenger skal være straffbart å være i besittelse av små mengder narkotika. For større mengder ble det foreslått at det bare skal reageres med påtaleunnlatelse som forsvinner etter to år. Hovedpoenget med regjeringens rusreform var at det ikke lenger skal reageres med straff, men i stedet være en oppfølging med hjelp helsemessig og på annen måte.

Arbeiderpartiet satt med nøkkelen i denne saken, men partiet var splittet. Et flertall på Ap-landsmøtet endte dessverre opp med å vedta avkriminalisering bare for «tunge rusavhengige». Hvordan man skal skille mellom «lette» og «tunge» er det ikke så lett å vite. Våre fremste jurister strides nemlig om dette spørsmålet.

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch mener det er både praktisk mulig og juridisk holdbart å gjøre visse handlinger straffbare for noen, men ikke andre. Dagens riksadvokat, Jørn Maurud, er uenig og mener et slikt skille vil være i strid med Grunnloven. I tillegg vil man fort støte på medisinske og etiske vanskelige avveininger.

Helseminister Bent Høie (H) har innrømmet at han har endret syn på narkotikapolitikken, blant annet på bakgrunn av erfaringer fra Portugal som liberaliserte for 20 år siden. Ulike FN-organer anbefaler også en omlegging i liberal retning. Dagens norske ruspolitikk har feilet. Mange rusmisbrukere havner i en ond sirkel der også kriminalitet blir en del av livet. Vondt blir enda verre. Motstanderne av reformen er mer redd for signalvirkningen det har å avkriminalisere for alle.

Grunnlaget for reformen ble lagt da Stortinget i 2017 vedtok runde formuleringer om at det er riktig å gå fra straff til hjelp. Men så har det lenge vært liten narkotikapolitisk debatt. Inntil regjeringen i februar kom med det konkrete forslaget til reform. Da ble det full fyr i diskusjonen, med sterke følelser på begge sider.

Regjeringen ville ha full avkriminalisering. Ap ville bare gå halve veien. Her var det steilte fronter og ikke mulig å finne noe kompromiss. Dermed fortsetter Norge med dagens mislykkede ruspolitikk. Resultatet kunne ha blitt et annet dersom reformen hadde blitt bedre forberedt, både fra regjeringens side og ikke minst internt i Arbeiderpartiet.

Det er bred enighet om at det er behov for en mer human ruspolitikk, men det er lettere sagt enn gjort å få til i praksis.