Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Skadde elbiler blir i stor grad skrotet framfor å bli reparert. Det lønner seg rett og slett ikke å forlenge livet til relativt nye biler. Momsfritaket for kjøp av elbiler er hovedårsaken. I tillegg bremser bilbransjen for en framtidsrettet løsning på et stort miljøproblem.

Krasjer du elbilen er det nemlig 25 prosent moms på deler og reparasjon. Dermed blir det mindre lønnsomt å fikse en elbil enn en fossildrevet bil. Når forsikringsselskap og skadeverksted har bestemt at en bil skal vrakes, er det ingen vei tilbake. NRK-programmet har imidlertid vist at det er en annen vei til et mer miljøvennlig mål. Løsningen er å bruke brukte deler. Men det kvier bilbransjen seg for og begrunner det blant annet med hensynet til sikkerhet.

NRK har tatt tak i en E-Golf fra 2016 som sto klar til vraking hos en bilopphugger. Batterikassa på bilen var skadet. Verkstedet mente at det ville koste 107.000 kroner å sette bilen i stand med en ny kasse til batteriet. Det utgjorde 78 prosent av markedsverdien som var satt til 136.000 kroner.

Forsikringsselskapet konkluderte dermed med at det ikke lønte seg å reparere bilen. Grensen for skroting går nemlig ved 60 prosent. For et helt nytt batteri vil kostnaden være 280.000 kroner! Men NRK-programlederen visste råd og fikk satt inn et brukt batteri, og da ble regningen bare 70.000 kroner. Dermed ble det pluss i regnskapet på 37.000 kroner, og bilen kan rulle videre på norske veier. På toppen av dette blir det jevnt over lavere utgifter til forsikringer, noe som i neste omgang vil komme bileiere til gode.

Denne historien er et eksempel på at vi alle bør kunne bli flinkere til å gjenbruke framfor å kaste produkter som kan repareres. Det handler om å ta bedre vare på miljøet på kloden. I tillegg vil det bli arbeidsplasser av å utnytte det fagfolkene omtaler som sirkulærøkonomi. Her ligger det et stort potensial i elektronisk utstyr, byggevarer og tekstiler. En Sintef-studie konkluder med at det innenfor disse tre sektorene kan skapes 18.000 jobber her til lands. Vi kan altså slå to fluer i ett smekk.

Men det er motkrefter som må møtes. I en globalisert verden er det eksempelvis billigere å kjøpe en ny importert hårføner enn å reparere en ødelagt. Dyr norsk arbeidskraft slår ekstra negativt ut i så måte. På den annen side viser eksempelet med E-Golfen at det er mulig å hindre sløsingen og at god sirkulærøkonomi skaper arbeidsplasser her hjemme. Norge er allerede i verdensklassen i å gjenvinne søppel gjennom gode systemer for sortering. Nå må vi bli like gode til gjenbruk. Å få et produkt til å vare lengst mulig er det beste for miljøet.