Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Ap og Høyre har inntatt hver sine skatteposisjoner allerede ett år før valget.

Det bør ikke overraske noen at Høyre vil senke skattenivået. Mer interessant er det å merke seg at Ap vil beholde nivået uendret.

I inneværende stortingsperiode er det Støre-regjeringens politikk at det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter skal holdes uendret.

Ved å bruke betegnelsen «for folks inntekter» var det en åpning for å øke formuesskatten og utbytteskatten. Og den muligheten har regjeringen brukt til å øke disse skattene. I tillegg er det innført grunnrenteskatt på fiskeoppdrett og skatten på vannkraft er økt.

Men nå signaliserer Ap-nestleder Tonje Brenna nye toner fra den kanten. Ap vil gi et klart løfte om at skattenivået for privatpersoner og norske bedrifter skal ligge på samme nivået som i dag dersom partiet vinner valget i 2025.

Nå inkluderes altså bedriftene i valgløftet. Samtidig har regjeringen signalisert at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på høye inntekter blir en saga blott neste år.

Støre-regjeringen har, med støtte fra SV, økt skattene med 40 milliarder kroner siden valget i 2021. Det hører med til historien at Høyre har stilt seg bak brorparten av dette, men det snakker ikke partiet like høyt om. Nå er det angrep på Ap som gjelder for Høyre.

Erna Solberg fnyser av skattefrys på dagens nivå, som etter hennes mening betyr å fryse skattene på «et ekstraordinært høyt nivå for norsk næringsliv». Høyre-lederen viser også til fjerningen av den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på høye inntekter.

Regjeringen må finne 10 milliarder kroner på andre poster i neste års statsbudsjett for å kunne fjerne denne avgiften. Erna Solberg stiller to betimelige spørsmål:

«Skal Ap ta inn 10 milliarder kroner på andre skatter? Eller vil Ap fryse skattene på nivået under?» Svarene får vi 7. oktober. Og svarene bør være henholdsvis nei og ja. En ekstraordinær skatt bør ikke erstattes med en ny og varig skatt.

Det er på sin plass å minne om skattepolitikken som Ap har ført de siste 25 årene og hva partiet har gått til valg på ved ulike korsveier.

Jens Stoltenberg vant valget i 2005 med et løfte om at det var skattenivået fra 2004 som gjaldt. I 2017 tapte Jonas Gahr Støre valget med et budskap om at skattene skulle økes med 15 milliarder kroner.

Det synes opplagt at neste år blir et skattevalg. Skattejakten på velgere har startet. Partiene på venstre flanke vil øke skattene, Ap vil fryse dem på dagens nivå mens Høyre og Frp vil senke skattenivået. På borgerlig side er det nå bred enighet om å redusere eller fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.

Det blir spesielt interessant å se om den nye Ap-strategien lykkes. Og om vi kan lære noe av historien.

Ved valget i 2005 handlet det om å avløse en upopulær borgerlig regjering. Neste høst blir spørsmålet om en upopulær regjering kan bli populær nok til å gjenvelges.

Vil skattefrys kombinert med bedre omfordelingspolitikk være nok? Økte skatter er i hvert fall ikke svaret. 2017-tapet er bevis godt nok.