Elin Vinje Jenssen

I Norge er streik en lovlig og viktig del av arbeidslivet. Den brukes når fagforeninger og arbeidsgivere ikke blir enige i lønnsoppgjør eller arbeidsvilkår. Da kan ansatte legge ned arbeidet for å legge press på arbeidsgiver, nettopp fordi fraværet deres merkes.

Det er hele poenget. Streik skal koste både for arbeidsgiver, og for oss som forbrukere. Det er slik systemet er rigget, ubehaget er en del av pressmiddelet.

Den pågående streiken i restaurant- og hotellbransjen handler nettopp om dette. Ansatte kjemper for bedre lønn, mer forutsigbare arbeidstider og tryggere arbeidsforhold i en bransje som ofte er preget av lange dager og lav betaling.

Det er en bransje der ansatte holder hjulene i gang når mange andre har fri, ofte under forhold som ikke står i stil med belastningen.

Og nettopp derfor blir også våre valg som gjester en del av bildet. Hvis vi fortsetter som normalt, svekker vi streikens kraft. Hvis vi lar være, bidrar vi, om enn i det små, til å øke presset på arbeidsgiver.

Det er i dette lyset samfunnstoppenes fest på Grand Hotel i Oslo på nasjonaldagen må forstås.

Mens streikende arbeidere sto utenfor hotellet, valgte profilerte komikere som Harald Eia, Thomas Giertsen og Robert Stoltenberg å gå forbi og sette seg til bords, invitert av milliardær Christian Ringnes. Smilende poserte de sammen med andre samfunnstopper.

Kontrastene er slående. Hvem er innenfor, og hvem holdes utenfor, bokstavelig talt.

Det er ikke ulovlig, men det er politisk, enten man vil eller ikke. Når mennesker med plattform og innflytelse velger å ignorere en pågående arbeidskonflikt, sender det et signal om prioriteringer. Det vitner om manglende solidaritet og svak dømmekraft.

Jeg forventer mer. Særlig av folk som ellers lever av å tidvis analysere, forklare og ironisere rundt makt og samfunn.

At Norge er lite, og at makt samler seg i de samme rommene, er ingen unnskyldning. Det er et ansvar. De som har en stemme og en posisjon, bør bruke den til å vise solidaritet, ikke til å overse den.

Fagforeningsleder Richard Storevik i Fellesforbundet sa det tydelig: Unngå streikerammede steder. Det er et klart og enkelt råd.

Når samfunnstopper ikke tar det ansvaret, bør vi andre gjøre det. Valgene finnes; Gå et annet sted, støtt små, uavhengige aktører som ikke er rammet, velg takeaway eller bli hjemme. Det er solidaritet i praksis.

Streik handler i bunn og grunn om verdighet i arbeid, om at folk skal kunne leve av jobben sin, ha et liv ved siden av, og ikke slites ut. Det minste vi kan gjøre, er å ikke gå rett forbi.

Innlegget er også publisert på iTromsø.