Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

– Høyere skatt er ikke bare et dårlig svar på de utfordringene som ligger foran oss. Det er et ikke-svar, sa finansminister Siv Jensen i sin finanstale.

«Økt skatt eller vrake handlingsregelen», er NHOs analyse av hva framtidige regjeringer må gjøre for opprettholde et godt velferdssamfunn. I sitt ferske økonomisk overblikk hvor tema er norsk økonomi frem mot 2030, slår NHO fast at statsfinansene blir strammere i tiåret som kommer. Ett av valgene man må gjøre er enten å dempe ambisjonsnivået for velferdsytelsene eller øke skatten på arbeid og forbruk.

Finansminister Siv Jensen skryter av at de har redusert skattene med 25,5 milliarder kroner siden 2013. Det betyr at en vanlig familie med to fulltidsinntekter nå betaler 9000 kroner mindre i skatt enn for seks år siden. I finanstalen sa hun derimot ingenting om at de rikeste har fått de største skattekuttene og at antallet milliardærer i samme perioden har økt fra 200 til 341, ifølge bladet Kapitals oversikt.

Det er ikke oppsiktsvekkende å peke på behov for høyere skatteinntekter i årene som kommer. Vi blir stadig flere eldre og relativt færre yngre. Da er det åpenbart at vi står overfor store utfordringer for både å finansiere og ikke minst utføre velferdstjenestene som den gråere befolkningen trenger og forventer i et velferdssamfunn. NHO peker på at vi kan jobbe smartere og mer effektivt, og det er naturligvis helt nødvendig uansett hva vi gjør med velferdsnivå og skattetrykk. Samtidig er det en realitet at det er stadig færre i landet vårt som er i arbeid hvis vi ser på andelen sysselsatte.

p

Det bekymrer naturligvis også en borgerlig regjering som har en sterk tro på arbeidslinja. Medisinen de tror på er gulrot og pisk. De rike belønnes, og de svake piskes. Skattekutt skal gi folk arbeidsglede og få de rike til å investere. Pisken består av kutt som rammer de svakeste. Ett av de siste tiltakene er å redusere minstesatsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år, fra 198 000 til 130 000 kroner. Også unge uføre vil bli rammet. Millionene som spares skal riktig nok brukes til å styrke Navs oppfølging av unge mottakere av AAP. Det er alltid «gode argumenter» fra regjeringen når de kommer med slike kutt. Men de pengene kunne man trolig funnet et annet sted hvis det var vilje til det.

Før finanskrisen var andelen sysselsatte opp mot 72 prosent. I dag jobber bare 67,8 prosent av de som er mellom 15 og 74 år. Nasjonalregnskapet viser riktig nok at 50 000 flere mennesker er i arbeid nå sammenlignet med samme periode for ett år siden. Men det er forskjell på jobber. I et notat fra LOs samfunnspolitiske avdeling, «smartere politikk for høy sysselsetting», påpeker LO at mange av de nye jobbene dreier seg om arbeidstakere på korttidsopphold. Dette er mennesker som ikke bor i Norge. Det vi trenger er mange flere gode, stabile heltidsjobber med inntekter som gir et godt skattegrunnlag.

Det er fristende å tro at den borgerlige regjeringen har lagt en langsiktig politisk strategi. Gjennom årlige skattekutt svekker de ikke bare den framtidige finansieringen av den norske velferdsstaten. De gjør det også helt nødvendig for framtidige regjeringer å tette skattehullene hvis ikke velferdsskuta skal synke. Men det blir en svært krevende oppgave å gå til valg for å «rette opp» skattekuttene til Siv og Erna. Og det holder ikke bare å innkreve 25,5 milliarder kroner. Framtidas behov er langt større enn dagens. Og som ikke det er nok. En rødgrønn finansminister kan ikke drømme om at nye oljefunn skal redde økonomien.