Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Seks nye kommuner får delta, og dermed blir 12 kommuner med på forsøksordningen fram til 2022. Dette er Fremskrittspartiets hjertesak. Partiet ønsker egentlig at eldreomsorgen blir fullt og helt et statlig ansvar, mens alle andre partier vil at kommunene skal beholde ansvaret. Men Høyre, KrF og Venstre har gått med på at Frp skal få prøve ut sin modell. Dette løftet står fortsatt ved lag selv om Frp har forlatt regjeringen.

Det hele startet med et treårig forsøksprosjekt hvor seks kommuner deltok, og nå blir altså ytterligere seks kommuner med på forsøkene. Både hjemmebasert eldreomsorg og tilbudet på sykehjem er omfattet av forsøkene. Det hører med til historien at prosjektet opprinnelig skulle omfatte 20 kommuner, men den ene kommunen etter den andre fikk kalde føtter.

De aktuelle forsøkskommunene får betalt av staten gjennom en sum stykkpris for en sykehjemsplass og en annen sum for omsorg i hjemmet. Første runden med forsøk er allerede evaluert av Helsedirektoratet. Her er konklusjonen at det har blitt økte kostnader på over 20 prosent, men ikke flere brukere. På den annen side meldes det om økt brukermedvirkning, mer profesjonell tildelingspraksis og økt kompetanse i kommunen.

Denne saken dreier seg egentlig om hvem som skal bestemme nivået og innretningen på den lokale eldreomsorgen – kommunen eller staten. Frp snakker i mange sammenhenger varmt og forbilledlig om lokalt selvstyre, men det skal altså ikke gjelde i eldreomsorgen. Her er ikke lenger vettet likt fordelt, men tydeligvis bedre i regjeringskvartalet enn rundt om i landets kommuner.

Forsøkene med statlig finansiert eldreomsorg viser så langt at det blir gode resultater når det brukes mer penger. Det trengs ingen rakettforskning for å komme til et slikt resultat. I så måte har det vært bortkastet å bruke penger på forsøksprosjektene. Men hva gjør vel ikke Erna Solberg & co for å tilfredsstille Frp.

Kommunene som deltar i prosjektet kan imidlertid gni seg i hendene, for de har fått tilført ekstra penger til sin eldreomsorg som ikke har kommet Kommune-Norge ellers til del. Det er selvsagt hyggelig for forsøkskommunene, men en fattig trøst for resten av landet.

Logikken bør være at alle kommunene får mer penger fra staten som de selv kan prioritere til gode formål, deriblant til eldreomsorg. Men det er urealistisk å håpe på at rikspolitikerne kan øke bevilgningene til eldreomsorg til det samme høye nivået som de «heldige» forsøkskommunene. Lærdommen er imidlertid at politikere og fagfolk bør legge seg mer i selen for å skape en bedre eldreomsorg. Brukeren må i større grad settes i sentrum. Det bør alle kommunene klare.