Lars West Johnsen

lars.west.johnsen@dagsavisen.no

Men det er bare så vidt. 0,1 prosentpoeng i en meningsmåling − altså i noe som i utgangspunktet ikke er veldig presis vitenskap − er selvsagt i det store og hele helt ubetydelig. Helt til denne ene lille tiendedelen er forskjellen på seier og tap.

Den desimalen gjør at statsminister Jonas Gahr Støre kan sprade ned til stranda i sommer, syngende «Master of the house, dobling out the charm». Eller kanskje er han litt ferdig med Les Misérables nå, og heller tyr til Disneys «Zip-a-Dee-Doo-Dah» – my oh my what a wonderful day, plenty of sunshine headin’ my way!

Se for deg Støre, syngende!

Det er forskjellen 0,1 prosentpoeng kan utgjøre. Endelig en vinner igjen og for første gang siden våren 2022 er partiet hans større enn Høyre. I fjor tok Støre sommerferie 14 prosentpoeng bak. Og for første gang på over to år er Arbeiderpartiet nå landets største parti.

Nummer én. Den følelsen.

Etter 23 Dagsavisen-målinger på rad bak Høyre, der Støres folk tidvis har kavet nede på et historisk lavt nivå og på det verste lå over 20 prosentpoeng bak Erna Solberg, skal det ikke mye til for å glede Støre.

Kanskje er det Anne Grete Preus han nynner på? «Av og til, av og til er en millimeter nok».

Alle forbehold skal tas når det gjelder målinger. Generelt. Og særlig når det er snakk om desimaler i en enkeltmåling som denne. Journalistisk skal det ikke gjøres for store poeng av for små tall.

Og Høyres vanvittige fall på over 8 prosentpoeng kan man jo undres over gyldigheten av. Realismen i vår måling undergraves også av at ingen andre målinger har vist et tilsvarende styrkeforhold mellom de to største partiene. Men for Arbeiderpartiet har dette, tross sin ubetydelighet, sterk symbolikk. Det er brudd med en blytung trend.

Partimåling for juni: Ap, Høyre og Frp kappes om å være størst

At det ikke er Støre og Arbeiderpartiets fortjeneste, vil også ses mellom fingrene med på Youngstorget. Størst er størst. Opptur er opptur.

Men dette er realitetene: 19,9 prosent er fortsatt elendig, selv om det er beste måling hos oss siden desember i fjor. Det er for øvrig nøyaktig samme oppslutning som Arbeiderpartiet fikk på målingen i VG på tirsdag, og omtrent på snittet for målingene så langt i juni. En fersk måling fra Oslo ga tidenes dårligste resultatet, og på flere nasjonale målinger er Frp større enn Arbeiderpartiet.

Aller mest er denne målingen en nedtur for Erna Solbergs Høyre, som med 19,8 prosent er under 20-grensa for første gang siden september i 2021. Om ikke fallet reelt ute blant folk er like stort som vi har målt det til, er det et faktum at lufta siver ut av Høyre-ballongen. 10 prosent av oppslutningen er borte på halvannet år hos oss. Dette reflekteres også i snittet på målingene.

Tross Aps status og Støres lettede sommertralling, er det helt klart Sylvi Listhaug som har størst grunn til å juble. Hun er nå hakk i hæl med både Solberg og Støre, og Fremskrittspartiet ser nå 19-tallet på vår måling for første gang på 11 år. Listhaug henter stemmer fra Høyre, Ap og Senterpartiet, og tiltrekker seg både nye, unge velgere og velgere som ikke stemte ved forrige valg.

Vårt ytre høyre er fortsatt moderat, men Frps taktskifte oppover på målingene, er et tydelig tegn i tida og bekrefter tendensen i søndagens EU-valg. På vår måling var Fremskrittspartiet sju små tideler fra å være landets største parti. Sist Listhaugs parti var mektigst på målingene, var høsten 2008. Noen ganger er sju millimeter nok.

Et politisk kappløp mellom to partier er blitt til en duell mellom tre. Der det store spørsmålet kan bli hvordan maktkampen mellom Listhaug og Solberg vil spilles ut. Hvem blir statsministerkandidat? Det kan gi en spennende dynamikk til neste års valgkamp. Det kan bli mer å smile for, Støre.