Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Du finner ingen klimafornektere på landsmøtet til Industri Energi; i hvert fall ikke på talerstolen i Folkets Hus. Tvert imot!

– Jeg brenner for det grønne skiftet, sa Odd Valvatne da han deltok i onsdagens debatt om nærings- og klimapolitikken.

Han fikk applaus fra salen.

Nestleder Lill-Heidi Bakkerud var overbevist om at kombinasjonen teknologi, naturressurser og den norske modellen, er det som må til for å nå klimamålene Norge har lovet å innfri. Det er bare mulig hvis medlemmene i Industri Energi gjør jobben sin ute på sokkelen og på land. Det er her det må kuttes. Og det skremmer ikke landsmøtet.

– Omstilling er noe vi har vokst opp med, erkjente Bakkerud.

Og så sa hun det som gjør at IE-organiserte brenner både for egne arbeidsplasser og det grønne skiftet: Våre medlemmer produserer verdens reneste varer!

I forslaget til uttalelse heter det at «Våre medlemmer produserer verdens reneste varer, med ren kraft og energi, og vår olje- og gassvirksomhet er i toppsjiktet når det gjelder sikker, effektiv, klima- og miljøvennlig produksjon.»

Kommentar: «Feriepengesviket fra Støre-regjeringa»

Skulle Norge slutte med olje- og gassproduksjon vil autoritære regimer i andre land fortsette for fullt og få enda større makt, ble det understreket i debatten.

Nå er det lite som tyder på et teppefall for den norske petroleumsnæringen. Bare noen dager før landsmøtet åpnet presenterte NTB tall som viser at oljeproduksjonen går mot «all time high». Utbyggingen skjer i rekordtempo, det er snakk om investeringsboom. Dagens 90 olje- og gassfelt på norsk sokkel kan vokse til over 130 om få år, ifølge NTB.

Skal vi tro logikken på landsmøte betyr det enda bedre forutsetninger for å nå klimamålene.

– Vi pumper penger inn i det grønne skiftet, sa Ingard Haugeberg. Hvor kommer de pengene fra? Jo, oljeindustrien.

Så er spørsmålet om de gode tidene for industrien er en fordel eller ulempe? Er drivkraften sterk nok til omstilling når alt ser ut til å gå så det suser? Skal vi tro debatten er det liten grunn til å frykte at man ikke forstår alvoret og behovet for å ta radikale grep for å redde klima og arbeidsplasser, tross store overskudd.

Debatt: «Jeg vil oppfordre jentene i hele i norsk sjømatnæring til å stå frem med sine historier»

Forbundets mann i LO-ledelsen, LO-sekretær Are Tomasgard, var tydelig på at vi ikke kan overlate klimaarbeidet til markedet. Statens muskler må tas i bruk.

– Vi skal utvikle, ikke avvikle, understrekte Tomasgard.

Politisk handlekraft er også helt nødvendig for å løse det store dilemmaet i Industri Energi. Skal kraften brukes til å elektrifisere sokkelen eller skal den sikre industrien på land?

Espen Cornell Jacobsen fortalte at de må si nei til nye industriarbeidsplasser på grunn av usikker krafttilgang. Han advarte mot at mangelen på kraft rammer framtidas arbeidsplasser.

Samtidig ble det argumentert med at uten elektrifisering av sokkelen så er det ikke mulig å kutte nok CO2 til å nå klimamålene.

Forbundsleder Frode Alfheim påpekte allerede i sin åpningstale at tilgangen på fornybar energi er avgjørende for videre industrialisering av Norge. Nok kraft er også helt avgjørende for å lykkes med et grønt skifte. Tilgangen på rimelig og sikker kraft har i over hundre år vært industriens store konkurransefortrinn. Alt tyder på at energi blir enda viktigere for hele det norske samfunnet i framtida.

Det er et politisk ansvar å sørge for at vi har nok kraft til både lys, varme og framtidas arbeidsplasser. Norske industriarbeidere er klare til å gjøre sin del av jobben mot et grønt skifte. Nå må staten og regjeringen ta det samme ansvaret. Da kan det være greit at tilgangen på oljepenger ser ut til å fortsette i noen år til.