JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Statsministeren har endelig innsett at folk flest er nærmere Kiwi enn Kyiv, skriver Lars West Johnsen.

Statsministeren har endelig innsett at folk flest er nærmere Kiwi enn Kyiv, skriver Lars West Johnsen.

Jan-Erik Østlie

Kommentar

Støre virker utrolig nok tilfreds med situasjonen som den er

Statsminister Jonas Gahr Støre oppsummerte året i Oslo. Men helst skulle han vært i Berlin.
20.12.2023
10:47
20.12.2023 10:47
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Etter hvert halvår ved roret oppsummerer statsministeren og gjør opp politisk status. Selv er han fornøyd. Gitt forutsetningene. Men til jul 2023 er det bare myke pakker.

På karakterkortet hans til jul står det stryk. Et snitt på meningsmålingene i desember på 18,9 er selvsagt ikke godt nok. Det er han den første til å innrømme – overfor presse og partikamerater.

Men det må være lov å hevde at innsatsen i timen er langt bedre enn karakterene tilsier. Ukraina og Gaza, ekstremværet Hans, rentehopp og dyrtid har skapt store utfordringer. For ikke å glemme alle de spisse småsteinene i skoen, også kjent som habilitetsskandalene.

Heldigvis for Støre, for Arbeiderpartiet og regjeringen − og landet − er det bare tentamen til jul. Eksamen er det først i 2025. Den kan fortsatt gi ståkarakter.

Jonas Gahr Støre sliter med å komme seg ut av skyggene av landets utallige målinger, fra kongerikets uendelige politiske løypemeldinger. Det er selvsagt fåfengt å snakke om urettferdighet eller mangel på takknemlighet fra et folk som, tross alt, lever sitt liv øverst ved det globale bordet.

Men det er et faktum at Støre sliter med å vinne sitt folks hjerter og favne landet. Eller ha tillit, som vi jo snakket mest om i 2023.

Selv tror han på at bedre tider vil løfte tåka. Han setter likhetstegn mellom dårlige tider og dårlige målinger. Logikken skal derfor være at bedre tider vil gi bedre målinger. Det gjenstår jo å se, men statsministeren har endelig innsett at folk flest er nærmere Kiwi enn Kyiv. Støre vektla derfor hjemlig økonomi og folks lommebok da han gjorde opp status tirsdag.

Han hadde helt sikkert behov for å være klokkeklar på at Norge også er viktig for en statsminister som nærmest av legning løfter blikket ut over landets grenser: «Jeg vil si det klart og tydelig: Regjeringens mål er at folk igjen skal få bedre råd». Det er nok et klokt signal. Vi folk flest kan være frustrerende nærsynt når pengene våre nærmest fordamper.

Akkurat nå tyder alt på at Støre vil ha sine ord i behold fram mot neste halvårsoppsummering. Både SSB og Norges Bank tror på reallønnsvekst for nordmenn neste år. Alt tyder på at rentene her hjemme har nådd sin topp, og at prisveksten er på vei ned. Den amerikanske sentralbanken har troa på 2024.

Men statsministeren er påpasselig med å understreke og anerkjenne at situasjonen akkurat nå, før det snur, er på det verste. Også tøffere enn sist landet opplevde en rentekrise: «Rentebelastningen er større nå enn på slutten av 80-tallet», sa Støre.

Støres regjering får mye kjeft og høster både svake målinger og valgresultat. Men innimellom bør man også ta seg tid til å skille snørr fra barter i analysene av regjeringens innsats.

Rammeforklaringen på regjeringens slit, som statsministeren selv bruker, er presis: Krig og dyrtid har åpenbart gitt vanskelige arbeidsvilkår og har strukket strikken for Ap/Sp-regjeringen. Likevel er det levert resultater og politiske initiativ som burde gi denne regjeringen et annet stempel enn «ikke bestått», som målingene setter på den.

Til å motvirke dyrtida er det tatt mange grep, som enkeltvis pulveriseres i møte med offentligheten. SV og Rødt har gjort en imponerende jobb med å fortegne regjeringens jobb med å styrke velferden.

Det er verdt å notere seg ved årets slutt hva Støres regjering samlet faktisk har gjort:

Pensjonistene fikk et realt løft i våres. Sosialhjelpen er økt. Arbeidsledige får igjen feriepenger på sine ytelser. Åtte av ti lønnsmottakere har fått lavere skatt. Strømregningene tas av fellesskapet. Barnehage og skolefritidsordninger er blitt billigere, og skal bli enda rimeligere, og barnetrygden har økt.

Men regjeringens innsats mot dyrtid og gryende fattigdom møtes med hyttende never fra venstre flanke. Det er aldri nok. Fra høyre flanke kommer skyts for det regjeringen gjør og ikke gjør for verdiskaping og arbeidsplasser. Det etterlate inntrykk fra debatten er jo at det er nå er blitt umulig å drive butikk i Norge og bare Sveits duger.

Men det er 130.000 flere nordmenn i jobb siden Støre tok over. Ni av ti av disse jobbene er i privat sektor. Arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Aldri før er det investert mer i fastlandsindustrien. Aldri før er det solgt mer fisk ut av landet, og 2023 er for lengst et nytt rekordår.

Statsminister Støres Norge går da unektelig godt? Men regjeringen hans er fanget i en ubarmhjertig kryssild. Som han kunne skjermet seg fra hvis han satt sammen en flertallsregjering med SV ombord.

På spørsmål om hva Støre tenker om dette evige spørsmål, var han ikke overbevisende hvis han faktisk drømmer om å kvele kritikken og dempe støyen ved å ta SV inn i varmen. Støre filosoferte høyt om at heller ikke en flertallsregjering med SV vil gjøre alt så meget bedre.

En mindretallsregjering må ta debattene med Stortinget. En flertallsregjering kan bruke like mye tid og ha like store motsetninger bak lukkede dører. Statsministeren virker utrolig nok tilfreds med situasjonen som den er.

Og så skal vi utenriks, til Berlin. Der Jonas Gahr Støre heller skulle vært enn å stå i Oslo og argumentere overfor norsk presse om at landet er i bedre skikk enn vi skriver.

Der kunne han vært for å feire undertegningen av en gedigen norsk avtale med Tyskland. Norsk energi – gass og framtidas hydrogen − skal forsyne tysk industri med en tredjedel av dens energibehov de neste ti årene. Tilsvarende 80 prosent av det årlige norske strømforbruket.

Et stort stykke industrihistorie, beviset på hydrogenets komme og kullets slutt, den mest innbringende avtalen siden Troll-avtalen i 1986 og et skinnende eksempel på Norges bidrag til energiomstilling og energisikkerhet i Europa.

Uten at det vil endre et desimal på neste måling. Støre vet det jo så altfor godt, man blir ikke profet i eget land.

20.12.2023
10:47
20.12.2023 10:47



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

Håvard Sæbø

Hva var det blennende lyset Emil så? Hittil har ingen kunnet forklare

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet