Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Sykepleiere, lærere og andre Unio-grupper har nemlig krevd en klar reallønnsvekst ved årets lønnsoppgjør. Det innebærer lønnstillegg godt over prisstigningen, som er antatt å bli 2,8 prosent i år.

Lønnsoppgjøret i privat sektor endte på 2,7 prosent, mens de fleste kommuneansatte fikk et tillegg på 2,8 prosent. Men 2,8 er ikke nok for Unio, som begrunner kravet med mangelen på lærere og sykepleiere. Dermed ble det streik, først i kommunene og nå ved sykehusene.

Direktør Anne Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter sier at det ble tilbudt en løsning «innenfor en økonomisk ramme som andre arbeidstakere kan forvente i år». Det er grunn til å anta at dette i klartekst innebar et tillegg på 2,8 prosent. «Lønnstilbudet fra Spekter var altfor dårlig», sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen.

På denne bakgrunn er det naturlig å trekke fram statistikken fra Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene. Tallenes tale er at sykepleierne ved sykehusene har fått 2,9 prosent i snitt de siste fem årene, mens industriarbeiderne har måttet nøye seg med 2,5 prosent. Sykepleiere ved sykehusene tjener i snitt 590.000 kroner inkludert tillegg, men uten overtid. Den jevne industriarbeider tjener 507.000 kroner.

Sykepleierforbundet hevder at Norge mangler 7.000 sykepleiere. Samtidig er det et faktum at andelen yrkesaktive med fullført sykepleierutdanning i helsesektoren har økt over tid. Sykepleieryrket er også svært attraktivt. Hver tiende søker til høyere utdanning hadde i år sykepleier som sitt førstevalg. Professor Steinar Holden sier at det viktigste grepet for å bøte på sykepleiermangelen er å øke antallet studieplasser. Det hører med til bildet at Norge har flest sykepleiere per innbygger i Europa.

Den private rammen fra det såkalte frontfaget i privat sektor er tradisjonelt retningsgivende for de påfølgende lønnsoppgjørene samme år. Poenget er at industriens tåleevne overfor utlandet skal klokelig legges til grunn. Alternativet blir en lønnsspiral som fører til at norske industriarbeidsplasser blir utkonkurrert.

I år er det imidlertid gode grunner til å rette opp feilskjæret fra fjorårets oppgjør. Da forholdt nemlig offentlig sektor seg lojalt til den avtalte rammen i frontfaget, mens store deler av privat sektor stakk av med større tillegg. Flere grupper følte seg med rette lurt. Slik sett er det rimelig at offentlig ansatte får én ekstra promille i år.

Unio streiker for å få enda mer. I år er det neppe mer å hente. Streiken er egentlig en posisjonering foran neste års oppgjør. Industrien kan da bli ytterligere presset. Det bør ikke skje.